Begrepet Identitet: Utviklingsmessige Opprinnelser, Fenomenologi, Klinisk Relevans Og Måling

målet Med dette papiret er en grundig forklaring på begrepet identitet. Vi har syntetisert den spredte psykiatriske og psykoanalytiske litteraturen om emnet for å kaste lys over historisk opprinnelse, utvikling, fenomenologi, klinisk relevans og metoder for å vurdere identitet. Vår gjennomgang viste at: (1) begrepet identitet har vedvart over åtte tiår. (2) Identitet stammer fra det tidligste samspillet mellom spedbarnets temperament og mors holdning, får struktur fra primitive introjeksjoner, foredler seg gjennom senere selektive identifikasjoner, oppnår filiasjon og generasjonskontinuitet i passasje gjennom Ødipuskomplekset, og kommer til sin mer eller mindre endelige form gjennom syntese av motstridende identifikasjoner og større individuasjon i ungdomsårene. Det er fortsatt gjenstand for ytterligere forbedringer under ung voksen alder, midlife, og selv alderdom. (3) en sammenhengende identitet omfatter et realistisk kroppsbilde, subjektivt selvbilde, konsekvente holdninger, temporalitet, kjønn, autentisitet og etnisitet. (4) Forstyrrelse av identitet antyder psykopatologi, med større identitetsforstyrrelse forbundet med mer alvorlige forhold (f.eks. alvorlige personlighetsforstyrrelser, multippel personlighet, psykose). (5) Klinisk og psykometrisk vurdering er derfor relevant og kan tyde på behandlingsstrategier og forventninger til utfallet. Funn fra litteraturen er belyst, og områder som trenger videre forskning er identifisert.