betydningen av akutt forvirringstilstand fra eldre pasienters perspektiv
Mål: målet med denne studien var å belyse levd erfaring med å ha vært i en akutt forvirringstilstand (ACS) som fortalt av eldre pasienter i ortopedisk behandling.
Metode: Kvalitativ studie med fenomenologisk hermeneutisk metode for analyse av data basert på narrative intervjuer. Femti pasienter (67-96 år) som utviklet ACS under sykehusinnleggelse og i alle tilfeller BLE ACS opphørt under oppholdet på avdelingen, intervjuet en gang klar igjen om hendelsen, deres erfaringer, minner og tolkning av hva som hadde skjedd under ACS.
Resultater: Betydningen av pasientenes levde opplevelser av å være og å ha vært forvirret ble tolket som ‘å være fanget i uforståelige opplevelser og en uro av fortid og nåtid og her og der’, bestående av temaene som prøver å få tak i opplevelsen av forvirringen, møte fortid, nåtid og fantasiens rike som virkelighet i forvirringsperioden og konfrontere ideen om å ha blitt forvirret. Motstridende til tidligere forskning pasientene husket og kunne fortelle i detalj om DERES ACS. Mens forvirret, betyr forvirringstilstanden at inntrykk av alle slag invaderer personens sinn og oppleves som virkelighet, noe som gjør ham / henne til et offer for disse inntrykkene i stedet for den som styrer hva som kommer inn i hans/hennes sinn. Mens i midten av disse opplevelsene føler personen samtidig at inntrykkene er uvirkelige, og dermed indikerer at han / hun er i en slags grenseland mellom forståelse og ikke forståelse. De tingene som kommer inn i sinnet til personen kan enten være skremmende eller nøytral eller hyggelig scenarier som synes å være hovedsakelig kjent, men kan også være ukjent. Disse scenariene synes å være en blanding av fortid og nåtid, av hendelser og mennesker mens de synes å flyte fra sted til sted.
Konklusjoner: funnene indikerer at det som skjer under ACS ikke er tull, men sannsynligvis en blanding av pasientens livshistorie, deres nåværende situasjon og fremfor alt en form for kommunikasjon om deres følelsesmessige tilstand og indre erfaringer i denne nye situasjonen. Funnene indikerte også at en mulig tilnærming til pasientene er å bekrefte og støtte pasientene i å fortelle sine erfaringer både under forvirringen og også etter AT ACS hadde opphørt.
