Beyond Zipcar: Collaborative Consumption
Det har vært mer enn et tiår siden Grunnleggelsen Av Netflix Og Zipcar, og nå er begge veletablerte bedrifter. De er ledende eksempler på en økonomi-og kulturmodell vi kaller samarbeidsforbruk – systemer for organisert deling, byttehandel, utlån, handel, leie, gifting og bytte. Samarbeidsforbruk gir folk fordelene ved eierskap med redusert personlig byrde og kostnader og også lavere miljøpåvirkning—og det viser seg å være et overbevisende alternativ til tradisjonelle former for kjøp og eierskap.
Klikk her for et større bilde av grafikken.
vi har organisert tusenvis av eksempler på samarbeidsforbruk i tre typer systemer:
Produktservicesystemer gjør det mulig for bedrifter å tilby varer som en tjeneste i stedet for å selge dem som produkter. Varer som er privateide kan deles eller leies peer-to-peer. PSSs appellerer til det økende antallet mennesker som skifter til et bruksinnstilling: De vil ha fordelene med et produkt, men de trenger ikke å eie produktet direkte.
i omfordelingsmarkeder flyttes brukte eller forhåndsdefinerte varer fra et sted de ikke trengs til et sted de er. I enkelte markeder kan varene være gratis, som På Freecycle og Kashless. I andre blir varene byttet (som på thredUP og SwapTree) eller solgt for kontanter (som på eBay og craigslist). Over tid kan “omfordeling” bli den femte r-sammenføyning ” redusere, gjenbruke, resirkulere og reparere—-og en viktig form for bærekraftig handel.
i samarbeidende livsstil går mennesker med lignende behov eller interesser sammen for å dele og utveksle mindre materielle eiendeler som tid, rom, ferdigheter og penger. Disse utvekslingene skjer for det meste på lokalt eller nabolagsnivå, da folk deler arbeidsplasser (for Eksempel På Borgerrom Eller Hubkultur), hager (På SharedEarth eller Landshare) eller parkeringsplasser (På ParkatmyHouse). Samarbeidende livsstilsdeling skjer også globalt gjennom aktiviteter som peer-to-peer-utlån (På plattformer Som Zopa og Lending Club) og den raskt voksende peer-to-peer-reisen (På Airbnb og Roomorama).
Samarbeidsforbruk er ikke en nisjetrend, og det er ikke et reaksjonært blip til lavkonjunkturen. Det er et sosioøkonomisk grunnlag som vil forandre måten selskapene tenker på sine verdiforslag—og måten folk oppfyller deres behov på.
