Constraint-Induced Language Therapy: A Systematic Review

i denne kolonnen inviteres forfattere Av tidsskriftartikler relatert til klinisk praksisforskning til å diskutere nåværende arbeid. ASHA-medlemmer kan få tilgang til denne fulltekstartikkelen, som vises i oktober 2008-utgaven av theJournal Of Speech, Language And Hearing Research. Se første referanse for full henvisning.

Cilt, En Behandlingsteknikk for personer med afasi, har fått stor oppmerksomhet i nyere litteratur. Selv om det ble introdusert for mindre enn 10 år siden, har CILT fått stor interesse blant utøvere, forskere og beslutningstakere, og dermed gjort emnet til en stor betydning for yrket. Avledet fra dyreforsøk og modellert etter begrensningsindusert bevegelsesterapi som brukes i fysioterapi for personer med lem svakhet, omfatter CILT grunnleggende nevrovitenskapsprinsipper, inkludert tvungen bruk av verbalt språk og massert praksis.

I CILT deltar en liten gruppe pasienter med afasi i språkaktiviteter der de er begrenset til verbale responser som er formet mot mer ekspansive uttrykk over tid. I motsetning til andre afasi behandlingsmetoder som fremmer bruk av kompenserende kommunikasjonsmodaliteter som gest, tegning, eller skriving, i CILT ingen kompenserende ikke-verbale kommunikasjonsstrategier er tillatt under språkaktiviteter. Forbedret verbal respons er målet med behandlingen. Videre er behandling gitt på en intensiv tidsplan, opptil tre timer per dag i fem dager per uke.

Pulvermuller og hans kolleger (2001) rapporterte positive forbedringer i verbale språkferdigheter ved hjelp av denne tilnærmingen. Problemet var imidlertid å avgjøre om de positive fordelene MED CILT stammer fra tvungen bruk av verbalt språk eller fra den høye intensiteten av behandlingen. For å undersøke dette spørsmålet ble en systematisk gjennomgang av studier som undersøkte CILT og afasi behandlingsintensitet, fullført nylig I Journal Of Speech, Language and Hearing Research (Cherney, Patterson, Raymer, Frymark, & Skolegang, 2008).

I den første ASHA-sponsede systematiske gjennomgangen av CILT, JOBBET ASHA-frivillige Leora Cherney, Janet Patterson og Jeg med National Center For Evidence-Based Practice in Communication Disorders (N-CEP) ansatte Tobi Frymark Og Tracy Schooling og Advisory Committee on Evidence-Based Practice for å pilotere en metode for gjennomgang av behandlingsstudier som kunne brukes til alle ASHA systematiske oversikter. I denne gjennomgangen tar vi opp en rekke spørsmål (2008) om effekten av CILT spesifikt og intensiteten av afasi behandling generelt for å forbedre språkferdigheter, og opprettholde disse endringene hos personer med akutt og kronisk afasi.

I Motsetning til noen systematiske oversikter (For Eksempel Cochrane Collaboration) der omfanget er begrenset til prospektive randomiserte kontrollerte studier, OMFATTER ASHA systematiske oversikter alle studier som undersøker det tiltenkte emnet, uavhengig av studiedesign. Til slutt ble 10 studier som undersøkte effekten av CILT eller som direkte sammenlignet effekten av høyere og lavere intensitet avasi behandlingsplaner identifisert for gjennomgang. Utvalgets medlemmer evaluerte disse studiene for metodisk kvalitet og beregnede behandlingseffektstørrelser basert på tiltak av språkvansker og kommunikasjonsaktivitet / deltakelse.

gjennom 2006 hadde fem studier av moderat metodisk kvalitet undersøkt effekten AV CILT for individer i stor grad med kroniske ikke-fluente former for afasi. Flertallet av effektstørrelser var store ved undersøkelse AV CILT-utfall for flere språktester samt tiltak for kommunikasjonsaktivitet / deltakelse. To studier indikerte at CILT effekter ble opprettholdt over perioder på en til tre måneder.

Seks studier varierende fra lav til høy i metodisk kvalitet rapporterte en direkte sammenligning av høyere og lavere intensitet afasi behandling, igjen mest for personer med kroniske nonfluent former for afasi. De fleste effektstørrelser favoriserte mer intensiv behandling basert på standardiserte tiltak for språkbehandling i afasi. Funnene ble blandet når man vurderte utfall for tiltak av kommunikasjonsaktivitet / deltakelse som vurderingsskalaer og kommunikasjonsprøver, da halvparten av studieutfallene favoriserte mer intensiv behandling og halvparten favoriserte en mindre intensiv, distribuert behandlingsplan.

Samlet sett fant denne systematiske oversikten positive effekter av CILT og intensiv afasibehandling primært for personer med ikke-fluent kronisk afasi, noe som tyder på at fordelene MED CILT kan være delvis relatert til den høye intensiteten der DEN leveres. Denne observasjonen er i trad med positive effekter av intensiv behandling rapportert i andre domener, inkludert motor tale (Sapir et al., 2007) Og stamming (Blomgren et al., 2005). Maher og kolleger (2006) bemerket imidlertid at tvungen språkbruk også synes å være en sterk faktor i CILT. Gjennomgangen fremhever også behovet for ytterligere forskning, inkludert behovet for behandlingsstudier som kontrasterer tvungen språkbruk og behandlingsintensitet hos personer med akutt avasi og de med flytende typer avasi, undersøker vedlikehold av behandlingseffekter over lengre perioder og inkorporerer strenge prospektive randomiserte kontrollerte studier.

Forfatter Notater