Den Borgerlige Kulturen

i Teksten Almond og Verba undersøker de demokratiske systemene i fem land, Usa, Tyskland, Mexico, Italia og Storbritannia. De intervjuet om tusen personer i hvert land om deres syn på regjeringen og det politiske livet. Som de definerer det, er “samfunnskulturen” (entall) “basert på kommunikasjon og overtalelse, en kultur av konsensus og mangfold, en kultur som endrer seg, men det” (Almond and Verba 1963, 8). De identifiserer tre politiske strukturer: deltaker, emne og parokial. De anser politisk kultur for å være elementet som forbinder individuelle holdninger med den generelle politiske systemstrukturen.

Almond og Verba betraktet den italienske vektleggingen av familien som samfunnets drivende hovedkraft som ” amoralsk “(Med Ordene Til Edward Banfield (The Moral Basement of A Backward Society, 1958), eller” eksklusiv”, og mente at en slik kultur ville hindre kulturens potensial for å utvikle en” følelse av fellesskap og samfunnskultur”, som de så som en nødvendig bakgrunn for”effektivt demokrati”.