Diffusjon I En Konsentrasjonsgradient

i forrige kapittel var vår diskusjon om diffusjon i substitusjonslegeringer begrenset til selvdiffusjonsforsøk. I slike forsøk prøven er, eller antas å være, kjemisk homogen. Slike studier viste at selvdiffusjonskoeffisientene generelt er forskjellige for de to elementene i en substitusjonslegering. Likevel, hvis to semiinfinite barer med forskjellige proporsjoner av komponenter 1 og 2 er sammenføyet og diffust, Gir Boltzmann-Matano-løsningen bare en diffusjonskoeffisient D (c) som fullstendig beskriver den resulterende homogeniseringen. Dermed er problemet å relatere denne enkeltdiffusjonskoeffisienten til selvdiffusjonskoeffisientene ved samme sammensetning. For å gjøre dette må to nye effekter forstås. Den første av disse gjelder typen materiestrøm som skal klassifiseres som diffusjon. I et binært diffusjonspar med stor konsentrasjonsgradient skal vi se at diffusjon gir opphav til bevegelsen av en del av diffusjonsparet i forhold til en annen. Koordinatsystemet som brukes I Boltzmann-Matano-løsningen er fast i forhold til prøvenes ende, og den kjemiske diffusjonskoeffisienten er gitt ved likningen1