Dimensjoner På Farge

Bakgrunn

fargeoppfattelsen beskrives ofte ved å referere til tre dimensjoner av fargeopplevelsene: fargetone, metning og lysstyrke. Hue refererer til fargekvaliteten til lyset og tilsvarer fargenavnene vi bruker, for eksempel oransje, lilla, grønn, indigo, gul, cyan, akvamarin, etc. Faktisk er fargetone kvaliteten på fargen. En kvalitet er en verdi som endres, men det gjør ikke verdien større eller mindre. Når fargetone eller farge endres, er det ikke fornuftig å si at rød har mer eller mindre nyanse enn grønn. Dette er fordi farge er en kvalitet, ikke et beløp.

Metning refererer til lysets renhet. Jo mer mettet stimulansen, jo sterkere fargeopplevelsen, og jo mindre mettet, jo mer ser den ut som hvit eller grå eller svart—det vil si achromatisk. Det klassiske eksempelet på metningsforskjeller gjelder kontinuumet fra rødt til rosa. Rosa er en kombinasjon av rødt lys og hvitt lys. Jo mer hvitt lys er lagt til, jo mindre “rødt” er det rosa. Til slutt kan den røde være så overveldet av den hvite at vi knapt merker den rosa i det hele tatt.

Fargetone og metning kan representeres som en fargesirkel (se nedenfor). Langs omkretsen av sirkelen finner vi de monokromatiske nyansene—rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. Når vi går mot midten av sirkelen, får vi mindre og mindre mettede farger. Dermed finnes en dyp rød og en dyp blå på omkretsen, men rosa og babyblå eksisterer mot midten.

Lysstyrke refererer til mengden lys tilstede. Jo mer lys et objekt er, desto lettere er det å se og legge merke til fargene. Lysstyrke er dimensjonen som nå går vertikalt gjennom fargesirkelen. Lysstyrke har et forhold til farge—det er lettere å se farge ved høyere lysstyrkeverdier.

Bruk denne aktiviteten til å forklare hvordan dimensjonene på fargen relaterer seg til fargen du opplever.