En Monolog Fra Filmen Chicago Av Bill Condon

Roxie: “jeg har alltid ønsket å ha mitt navn i alle avisene. Før jeg møtte Amos jeg bruker å date denne godt å gjøre stygge spritsmugler. Han pleide å like å ta meg ut og vise meg av. Stygge gutter liker å gjøre det. Når det står i avisen, ” Ganglands Al Capelli sett På Chez Vito med søt blond chorine.”Det var meg. Jeg klippet den og reddet den. Du vet, hele mitt liv ønsket jeg å ha min egen handling. Men nei, nei, nei, nei, det er alltid nei, de avviste meg alltid. En stor verden full av nei! Og Så Kom Amos. Trygg, søte Amos. Som aldri sier nei. Ohh. jeg har aldri gjort dette før, men du vet, det er en spesiell kveld, og du er et så stort publikum! (applaus fra Roxies “publikum”) og, ja, jeg foler bare at jeg kan snakke med deg, vet du? Så glem det du har lest i avisene, og glem det du har hørt på radioen fordi, fordi, fordi jeg skal fortelle deg sannheten. ikke at sannheten betyr noe, men jeg skal si det likevel. I sengen avdelingen, Amos var……null. Jeg mener, da han elsket med meg, var det som, det var som om han fikset en karborator eller noe, (later til å leke med brystene hennes, etterligner Amos)” jeg elsker deg, kjære, jeg elsker deg!”Uansett, jeg begynte å lure rundt…og så begynte jeg å skru rundt, som lurer rundt uten middag. Så møtte Jeg Fred Casley, som sa han kunne få meg inn i vaudeville, men det fungerte ikke helt som jeg planla. Jeg antar at Det ikke fungerte så bra for Fred heller. Så jeg ga opp med hele vaudeville-ideen, for du må finne etter alle de årene … muligheter bare passere deg forbi. (snakker igjen) og nå, hvis Denne Flynn-fyren får meg av, med all denne publisiteten, fikk jeg meg EN VERDEN full AV JA!.”