Epilepsi hos barn med cerebral parese
Mål: å studere forekomsten, tilknyttede faktorer, natur og prognose av anfall hos barn med cerebral parese (CP).
Design: en prospektiv, beskrivende, sykehusbasert, case-control studie.
Innstilling: Høyere Nivå Universitet Undervisning Sykehus I Al Ain Medical District, De Forente Arabiske Emirater.
Pasienter: Femtiseks barn med CP og anfall sett i nevroutviklingsklinikkene Ved Al Ain Og Tawam Universitetssykehus i perioden 1997-1999 ble studert (gruppe 1). To kontrollgrupper på 35 barn med CP uten anfall (gruppe 2) og 50 barn med anfall, men ingen CP (gruppe 3) ble også studert.
Resultater: Spastisk tetraplegi var den vanligste TYPEN CP assosiert med anfall, mens spastisk diplegi var den vanligste TYPEN CP i gruppe 2. De fleste barn med CP hadde tidlig anfall i løpet av det første år av livet mot de uten CP. Barna i gruppe 1 hadde en høyere forekomst av neonatale anfall (42,9% vs. 29,4% i gruppe 2 og 0% i gruppe 3), tilstedeværelse av signifikant utviklingsforsinkelse (98,2% vs. 20,0% i gruppe 3), forekomst av signifikante abnormiteter ved hjerneavbildning (94,6% vs. 19,6% i gruppe 3) og behov for bruk av mer enn 1 antiepileptisk legemiddel (66,1% vs. 30,0% i gruppe 3). Over halvparten av barna i studiegruppen hadde generaliserte tonisk kloniske anfall; elektroencefalogrammet (EEG) viste fokale epileptiske utladninger med eller uten sekundær generalisering hos 39,3%. Det totale utfallet av anfall hos barn med CP var dårlig behov for forlenget forløp av krampestillende medisiner, polyterapi og høyere forekomst av refraktære anfall og innleggelser for status epilepticus sammenlignet med kontrollgruppen.
Konklusjoner: Cerebral parese er assosiert med en høyere forekomst av anfallslidelser, som i et flertall har sin begynnelse i nyfødtperioden; hjerneavbildning viste unormal patologi hos de mest berørte barna, noe som muligens står for tendensen til mer ildfaste anfall hos disse barna.
