Fremskritt I Moderne Mental Kronometri
Mental kronometri kan defineres som måling av responstid og har vært et grunnleggende verktøy i ikke-invasiv studie av sensorisk persepsjon Og kognisjon og i menneskelig oppgave ytelse over mer enn et århundre. Mental kronometri har utviklet seg fra ulike metoder og matematiske modeller til et standardparadigme for å studere uløste problemer i menneskelig nevrovitenskap og psykofysikk. Typiske eksempler er den omfattende forskningen på enkle og valgreaksjonstider i perceptuelle-motoriske oppgaver, responstiming; estimering av tidsmessige intervaller, temporal-order deteksjon, etc. I tillegg har kombinasjonen av hjerneavbildning og nevrofysiologiske teknikker med mental kronometri åpnet nye perspektiver og har gitt ny innsikt i tidsmessig koding, organisering og effektivitet av interne behandlingsstadier og nevrale aktivitet i flere oppgaver. Eksempler er analyse av reaksjonstider sammen med hendelsesrelaterte potensialer, transkraniell magnetisk stimulering, funksjonell magnetisk resonansavbildning, etc.
Dette Forskningsemnet vil fokusere på de siste fremskrittene av mental kronometri på alle nivåer av analyse. Dermed gleder vi oss over hypotesen & teori, metoder, mening ,anmeldelser, mini-anmeldelser, perspektiv, klinisk case-studie og originale forskningsartikler om grunnleggende om mental kronometri; papers på grensesnittet mellom mental kronometri og andre ikke-invasive teknikker og papirer på mental kronometri med applikasjoner innen områder som beregningsorientert nevrovitenskap, nevrale nettverk, hjernesykdommer, dyremodeller, kunstig intelligens, robotikk, etc. Emner på responstider inkluderer, men er ikke begrenset til:
• Menneskelig visuelt system, andre sensoriske systemer, intersensorisk integrasjon, nevral basis.
• Hjernefunksjoner i helse, sykdommer og lidelser (schizofreni, attention-deficit disorders, autisme, etc.)
* Behandling og vurdering av iboende stokastisk variabilitet (f. eks. 1/f støy osv.).
• Metoder, teorier og modeller (diffusjonsmodeller, selvorganisert kritikalitet, fraktaler, kaos, seriell vs. parallell prosessering, modeller for informasjonsbehandling, etc.).
* Applikasjoner til luft-og landnavigasjon (f.eks. tretthet, hypoksi, kjøresikkerhet, etc.).
* Brain imaging teknologier•
* idrettsmedisin og fysiologi.
* Beslutningstaking (f.eks. sjakkspillere osv.).
• Overflødig måleffekt.
* Menneskelig bevegelse•
* Motorrespons•
• Oppmerksomhet.
* Aldring•
MR-bildet øverst er en tilpasning
fra en animert GIF-fil som inneholder en sekvens av saggital
transeksjoner gjennom en menneskelig hjerne.
Forfatter: Christian R. Linder.
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Brain_chrischan_300.gif
denne filen er Under En Creative Commons-Lisens.
Viktig Merknad: alle bidrag til Dette Forskningsemnet må være innenfor rammen av seksjonen og journalen de sendes inn til, som definert i deres oppdragsuttalelser. Frontiers forbeholder seg retten til å lede et manuskript utenfor omfanget til en mer egnet seksjon eller tidsskrift på ethvert stadium av fagfellevurdering.
