Frontiers in Psychology

I løpet av de siste årene har en stor mengde eksperimentelle data blitt generert i forsøket på å forstå bevissthet og dens nevrale grunnlag. I dette henseende er det særlig interesse for forsøket på å skille mellom bevisst erfaring og ubevisste tilstander som imidlertid fortsatt kan betraktes som mentale tilstander (f.eks. i kraft av deres representasjonelle natur). Dette er selvfølgelig ikke uten grunn. En dyp forståelse av det som spesifikt karakteriserer bevisste tilstander, inkludert nevrale korrelater og kognitive funksjoner, kan avgjørende informere ambisjonen om å forstå forholdet mellom erfaring og den fysiske verden. Likevel har spørsmålet historisk blitt utfordret av det faktum at bevisstheten bare er tilgjengelig i den første personen—ikke til andre mennesker, inkludert forskere. Ulike metodiske tradisjoner og valg har ført til helt forskjellige forståelser av hvordan bevisste og ubevisste tilstander forholder seg (f. eks., Rothkirch og Hesselmann, dette forskningsemnet), og mangfoldig empirisk arbeid har blitt inspirert og styrt av ulike kognitive og nevrobiologiske teorier om bevissthet. De svært forskjellige synspunktene inkluderer så forskjellige posisjoner som ideen om at ubevisste tilstander er forbundet med de samme funksjonelle egenskapene som bevisste tilstander (F.Eks. Hassin, 2013), og ideen om at ingen informasjonstilstand som er tilgjengelig for handling, kan være helt bevisstløs (Overgaard og Mogensen, 2014, 2015).

Forskningstemaet “Overganger mellom bevissthet og bevisstløshet” er derfor viet dette spesielle spørsmålet, hvordan man forstår forholdet og overgangen mellom bevissthet og bevisstløshet. Det består av 18 artikler fra ulike bakgrunner, inkludert originale studier, samt vurderinger og kommentarer, som taler til mangesidig forskning på dette feltet. I det følgende vil vi gi en kort oppsummering for hvert bidrag.

et av de mest tiltalende spørsmålene innen bevissthetsforskning er om stimuli som ikke bevisst kan oppfattes av observatøren, likevel kan påvirke observatørens oppførsel, og i hvilken grad de gjør det. Fire innleveringer til forskningsemnet nærmet seg dette fascinerende spørsmålet mens de fokuserte på ulike prosesser og atferdsmessige utfall. En fruktbar tilnærming til å studere de nevnte ubevisste påvirkningene er maskert priming. Priming refererer til observasjonen at responsen på et mål stimulus kan påvirkes av presentasjonen av en irrelevant prime stimulus før målet. I maskert priming, spesielt, er prime stimulus ikke bevisst oppfattet. På grunnlag av dette paradigmet, Goller et al. undersøkt affektiv priming, noe som indikerer at en inkongruens mellom prime og mål innebærer en negativ vurdering av et nøytralt symbol etter målet. Forfatterne observerte at slike affektive priming effekter var sterkere for ubevisste enn for bevisste primtall, som de tolket som en misattribution av prime-target incongruence til det urelaterte nøytrale symbolet. På samme måte brukte Khalid Og Ansorge maskert priming for å studere subliminal behandling av ansikter som viste avsky. Ved å bruke lav – og høypassfiltrerte ansikter som primære stimuli, hadde forfatterne til hensikt å identifisere en potensiell subkortisk opprinnelse av priming-effekten. Overraskende fant de imidlertid en reversert priming effekt, slik at en prime-target kongruens førte til langsommere reaksjonstider. Denne effekten ble videre begrenset til forhold der oppmerksomheten ble avledet bort fra prime. Dette peker mot en unik ubevisst effekt av motbydelige ansikter, som ikke ser ut til å stole på subkortiske veier. Mens han også studerte effekten av subliminale ansiktsuttrykk, fokuserte Winkielman og Gogolushko på et annet “høyere nivå” atferdsutfall, nemlig forbruket av en drikkevare. Når primet med et positivt ansiktsuttrykk deltakerne tendens til å konsumere mer enn etter å ha blitt primet med et negativt uttrykk. Denne effekten ble observert for supra – og subliminale primtall og begrenset til billedprimtall (sammenlignet med ord). Endelig, Ruch et al. kan vise at subliminalt presentert informasjon også kan påvirke beslutningsprosessen. I en første fase ble ansikter presentert subliminalt sammen med skriftlige høy-eller lavlønns yrker. Disse ansiktene ble presentert igjen i en andre fase, denne gangen supraliminalt og enten med kongruøse eller inkongruøse yrker i forhold til den første presentasjonen. En senere tilbakekallingsfase viste at både tidligere sub-og supraliminalt presenterte informasjon forspent deltakeres beslutning om inntektene til den avbildede personen.

et annet relevant spørsmål i bevissthetsforskningen er hvordan stimuli får tilgang til bevissthet og spesielt hvordan spesifikke stimulusattributter letter denne prosessen. Basert på tidligere funn som indikerer en halvkulespesifikk behandling av romlige frekvenser, Satte Piazza Og Silver ut for å teste om bevisstheten om romlig frekvensinformasjon også varierer mellom de to halvkugler. Ved å bruke binokulær rivalisering for å nærme seg dette spørsmålet, demonstrerer forfatterne at det visuelle systemets klassifisering av høye og lave romlige frekvenser, og derfor halvkule som fortrinnsvis behandler den oppgitte frekvensen, er avhengig av andre samtidig presenterte romlige frekvenser. Dette indikerer at en relativ snarere enn en absolutt behandling av romlige frekvenser bidrar til hemisfæriske forskjeller i perceptuell utvalg. En annen populær teknikk for å studere tilgangen til bevissthet er å bryte kontinuerlig flash undertrykkelse. Noel et al. anvendt denne teknikken for å undersøke fortrinnsbehandling av selvrelevante stimuli. Selv om de ikke observerte en slik preferanse for selv – vs. ikke-selvrelaterte ord, fant de at deltakernes responskriterium for kategorisering av disse ordene (dvs. selv vs. ikke-selv) var avhengig av et akustisk signal administrert enten innenfor eller utenfor det peripersonlige rommet. En vanlig observasjon i studier som bruker brytende kontinuerlig flashundertrykkelse er imidlertid den høye variabiliteten mellom deltakerne. Hva mer er, Som Gayet og Stein demonstrere, omfanget av reaksjonstidsforskjeller mellom forholdene er svært korrelert med den enkeltes samlede undertrykkelse ganger. Som et middel fortaler forfatterne bruken av en enkel latens normaliseringsmetode, som også gir reaksjonstidsfordelinger som er bedre egnet for parametrisk testing.

Foruten å fokusere på spesifikke stimulusattributter som letter bevisstheten, kan man også spørre i bredere forstand hvordan bevisstheten utvikler seg over tid. Er overgangen mellom ubevisste og bevisste tilstander et gradvis eller dikotomt fenomen? Dette er et av de langvarige spørsmålene som har styrt oppvarmede debatter i bevissthetsforskning. Ved hjelp av bakovermaskering med ordmål varierte Kiefer og Kammer konteksten ved modulering av oppgaven og masketypen. Fra deres resultater konkluderte forfatterne at fremveksten av bevissthet ikke er rent gradvis eller dikotom, men avhenger av de spesifikke parametrene for oppgaven og typen maske. I sammenheng med sosiale interaksjoner, Kojima et al. var spesielt interessert i hvordan folk blir klar over tilstedeværelsen av andre. Tiltak av svingtaking og bevegelsessynkronisering som ble vurdert under et sosialt interaksjonsparadigme indikerte at bevisstheten om den andres tilstedeværelse var gjensidig samregulert av begge agenter. På nevrale nivå har identifikasjonen av hjerneprosesser som er relatert til eller til og med kausalt bestemme bevisste erfaringer, fått oppmerksomhet under begrepet ” nevrale korrelater av bevissthet.”Måling av hendelsesrelaterte potensialer (ERPs) under et bakovermaskeringsparadigme, Fu et al. adressert spørsmålet om visuell bevissthet er relatert til en visuell bevissthet negativitet (VAN). Forfatterne fant at ERP-komponenter var relatert til visuell bevissthet for fargebilder, men ikke for strektegninger. VIDERE varierte VAREBILEN med visuell bevissthet på lineær måte, mens positive senpotensialer endret seg på en ikke-lineær måte, noe som indikerer at ulike ERP-komponenter er relatert til ulike typer visuell bevissthet. I sin gjennomgang papir, Gallotto et al. gi en grunnleggende oversikt over nevrale svingninger og måter å måle dem på. De understreker også at skillet mellom nevrale forutsetninger, underlag og konsekvenser av bevisst erfaring fortsatt er en stor utfordring for fremtidig forskning. Også med hensyn til den generelle tids løpet av bevissthet, mange aspekter har vært igjen uklart til dags dato, som påpekt Av Aru og Bachmann. Disse åpne spørsmålene er spesielt relatert til form av funksjonene som beskriver hvordan forbevisst innhold får tilgang til bevissthet, men også hvordan en bevisst representasjon kan forfalle igjen. Forfatterne peker spesielt på betydningen av konteksten, som er i tråd med De nevnte funnene Fra Kiefer og Kammer.

Vi fikk to studier som adresserte spørsmålet i hvilken grad regler og regulariteter kan læres ubevisst. Huang et al. brukes ERPs å utforske virkningen av respons-stimulus-intervall (RSI) på overføring av kunnskap om abstrakte implisitte regler. Bare ved lengre Av to RSIs var deltakerne i stand til å skaffe seg abstrakt implisitt kunnskap. Videre antyder resultatene at amplitudevariasjoner Av N200 og P300-komponentene i ERP kan være nyttige for å oppdage overføringsrelaterte effekter. Esser og Haider undersøkte hvordan ubevisst kunnskap blir bevisst kunnskap i SERIAL reaction time task (SRTT). Regelmessig (dvs. i tråd med regelen) og avvikende forsøk (dvs. brudd på regelen) ble enten presentert i mini-blokker eller tilfeldig blandet. Mens graden av implisitt kunnskap, som vurdert på grunnlag av en satsingsoppgave, ikke ble påvirket av presentasjonsordren, var den subjektivt erfarne flytten høyere for presentasjonen i mini-blokker. Mer eksplisitt kunnskap ble samlet for lengre mini-blokker. Forfatterne tolker sine funn i lys av hypotesen om uventet hendelse, ifølge hvilken eksplisitt kunnskap oppstår fra observasjon av ens egne endringer i atferd som igjen er basert på implisitt læring.

I sin pupillometri studie, Chen ved al. spurt hvordan den bevisste representasjonen av visuell inngang kan dissociated fra konsekvensene. De presenterte truende sfærer på skjermen slik at de enten ville kollidere med observatøren eller savne observatørens hode med en liten margin. Deltakerne hadde oppgaven å enten bedømme størrelsen på stimulansen eller å avgjøre om stimulansen ville ha kollidert med dem. I alle eksperimenter (med unntak av den første) kunne deltakerne ikke skille mellom kollisjoner og nestenulykker. Resultatene viste at deltakerne dømte størrelsen på kolliderende stimuli som større enn nær-miss stimuli, og elevforstyrrelser viste seg å være større for kolliderende stimuli. Forfatterne konkluderer med at truende stimuli kan påvirke visuell oppfatning uten nødvendigvis å fremkalle en bevisst representasjon av trusselen.

i tillegg var en generell kommentar og en original forskningsartikkel opptatt av omfanget av ubevisste kognitive funksjoner på høyt nivå. I sin kommentar følger Goldstein og Hassin opp debatten om” Yes It Can ” (yic) – prinsippet (Hassin, 2013; Hesselmann and Moors, 2015). Ifølge YIC, ubevisste prosesser kan utføre alle grunnleggende høyt nivå funksjon som bevisste prosesser kan utføre. Som forfatterne påpeker, er EN av implikasjonene AV YIC at søket etter en ” hellig gral — – dvs. funksjonen som bare bevissthet kan gjøre – er feil vei å gå. I stedet, forstå hva det betyr å være menneske ville bli bedre oppnådd ved å forstå hvordan ubevisste prosesser forfølge funksjoner som bare de kan forfølge. I studien testet Garrison Og Handley hypotesen om at “ubevisst tanke” (Dijksterhuis Og Nordgren, 2006) er forskjellig fra intuitive prosesser, og dermed kan være rasjonell. Forfatterne manipulerte deltakernes avhengighet av erfarings versus rasjonelt system (Epstein, 1994) og fant at en periode med distraksjon muliggjorde utfall uavhengig av disse to prosessmodusene. De manipulerte også ubevisst tanke (i en distraksjonsfase) mot å løse et logisk resonneringsproblem, og observerte at ubevisst tanke var overlegen på denne analytiske oppgaven, noe som tyder på at ubevisst tanke kan være rasjonell. Som forfatterne påpeker, forblir begrepet “ubevisst tanke” selv kontroversielt (Nieuwenstein et al., 2015).

hovedmålet Med Dette Forskningstemaet “Overganger mellom bevissthet og bevisstløshet” var å gi et øyeblikksbilde av den nåværende tilstanden i dette forskningsområdet. Den endelige samlingen av 18 artikler gjør akkurat det og gir en oversikt over aktuelle trender og meninger, samt perspektiver på teoretiske og metodiske spørsmål. Som påpekt av to av oss i en perspektivartikkel, er forskning på bevisste og ubevisste prosesser preget av et stort mangfold av metoder, tiltak, statistiske analyser og konsepter. Det samme gjelder for denne samlingen. Vi håper at leseren vil finne de innsamlede artiklene både informative og tankevekkende, og at Dette Forskningsemnet vil stimulere den vitenskapelige debatten.

Forfatterbidrag

alle forfattere oppført har gjort et betydelig, direkte og intellektuelt bidrag til arbeidet, og godkjent det for publisering.

Finansiering

MR og GH ble støttet av den tyske Forskningsstiftelsen (tilskudd: RO 4836/2-1 OG HE 6244/1-2).

Interessekonflikt

forfatterne erklærer at forskningen ble utført i fravær av kommersielle eller økonomiske forhold som kan tolkes som en potensiell interessekonflikt.