Grenser I Psykologi

Mental informasjonsbehandling inkluderer både ubevisste og bevisste moduser, og det er overganger mellom disse to. Innholdet i subjektiv erfaring kan komme fra forbevisst innhold, men en motsatt prosess med tap av bevisst innhold eller dets forfall fra subjektiv opplevelse er også en uunngåelig virkelighet. Begge overgangsmåter på grensen mellom ubevisst og bevisst behandling er allestedsnærværende. Men hvordan utvikler denne overgangen seg over tid? Mens det er ganske mye litteratur om bevisst oppfatning er alt eller ingen eller gradert (Sergent Og Dehaene, 2004; Overgaard et al., 2006), spør vi det komplementære spørsmålet: hvordan endrer bevisst oppfatning og utvikler seg over tid? Mens i fenomenologiske tilnærminger i sinnets filosofi har altomfattende tidsperspektiv blitt anerkjent som avgjørende for å forstå bevissthet (f. eks. forventning, nåtid og retensjon I Husserl, 1928), i eksperimentelle paradigmer har bare smale temporale skiver blitt typisk undersøkt.

vi vil først fokusere på kunnskapen om overgangene fra å studere korte visuelle stimuli. Ifølge den mikrogenetiske tradisjonen oppstår ikke mentalt innhold øyeblikkelig, på en helt eller ingen måte (anmeldelse: Bachmann, 2000). I stedet oppstår bevisst innhold som en gradvis dannelsesprosess hvor den første overgangen (det var ikke noe innhold og nå er det noe innhold) vokser over til en tidkrevende prosess hvor subjektivt fenomenalt innhold av det samme forsettlige objektet modnes ved å skaffe systematisk flere kvaliteter til den foregående versjonen av perceptet. Dette forsettlige objektet kan v re et visuelt objekt, scene, minnepresentasjon etc. Disse mikrogenetisk utviklende egenskapene eller egenskapene inkluderer subjektiv klarhet, subjektiv kontrast, subjektiv fragmentariness/exhausteness, grovhet / detalj, subjektiv stabilitet, etc. (Bachmann, 2000, 2012). Med andre ord, bevisst opplevelse av innholdet knyttet til det samme forsettlige objektet endres betydelig over tid (Se Også Hegdé, 2008; Breitmeyer, 2014; Pitts et al., 2014).

på den annen side (spesielt når korte objekter som er typiske for de fleste forsøkene presenteres) forsvinner en viss erfaring med sitt fenomenale subjektive innhold før eller senere fra bevisstheten ved en analog, men reversert gradvis prosess—en slags “anti-genesis” (Bachmann, 2000). Figur 1 illustrerer begrepet mikrogenese med sine formative og disformative stadier. Merk at denne figuren er en abstraksjon basert på empirisk forskning beskrevet I Bachmann (2000). Vi håper imidlertid at utfordrende tegning av dette tidskurset inspirerer forskere til å undersøke hvordan det akkurat ser ut.

denne enkle konseptualiseringen gir overraskende mange gamle og nye spørsmål.

1. Hva er den nøyaktige formen på denne kurven? Hvordan endres stimulusparametere (f. eks., kontrast, varighet) endre formen?

2. Er det en slags asymmetrisk inerti av formasjon og disformasjon som vist På Figur 1? Med andre ord, er det faktisk slik at disformasjon tar mer tid enn dannelse av bevisst innhold? For vårt sinn synes forfall fra bevissthet å være langsommere, hovedsakelig fordi psykofysiske estimater av hastigheten på umiddelbar oppfatning ved maskering, temporal ordenestimering, raskere diskriminering og andre eksperimentelle oppgaver er mindre enn eksperimentelle estimater av varigheten av umiddelbar minne (Bachmann, 2000).

3. Hvordan eksperimentelt måle subjektivt innhold (a) ved ymax, (b) på et valgfritt stadium av mikrogenese(f. eks. Faktisk er det mange kvaliteter av subjektiv evaluering som utfolder seg som svar på stimulering eller oppgavekue (F.Eks. Kalmus og Bachmann, 1980; Bachmann, 1980, 2012). De siste vellykkede subjektive skalaene inkluderer perceptual awareness scale (PAS) som utnytter subjektive klarhetsgrader av fag, så vel som andre metoder (gjennomgang: Timmermans and Cleeremans, 2015).

4. En konsekvens spørsmålet er hvordan subjektive og objektive tiltak av bevissthet forholde seg. Viser de en gjensidig lignende formasjon og disformasjonskurve over tid?

5. Er det en analog tidsfunksjon for ubevisst behandling av innhold som for bevisst behandling? Hvis ja, hvordan skiller vi de bevisste og ubevisste prosessene (Miller, 2007; Bachmann, 2009; Aru et al., 2012; De Graaf et al., 2012)? Merk at for eksempel Herzog et al. (2016) foreslå at bevisst og ubevisst behandling har ganske forskjellige tidsmessige egenskaper, noe som kan vise seg å være nyttig for å løsne dem.

6. Hvordan påvirker oppmerksomhet, forkunnskap eller arbeidsminneinnhold formen på denne kurven (Figur 1b)? For eksempel vet vi at alle disse faktorene øker inngangen til bevissthet og generelt øker klarheten i bevisst opplevelse(F. Eks., 2004; Soto et al., 2010; Aru et al., 2016). Så kurven som er avbildet På Figur 1, skal stige raskere og være høyere (når det gjelder y-enheter). Men hva med disformasjonstrinnet – endrer alle disse faktorene også hvor raskt innholdet forsvinner fra bevisstheten?

7. Hva er den typiske tiden for de formative og disformative mikrogenetiske stadiene? Data fra ERP og MEG forskning på nevrale korrelater av bevissthet tyder på at den første formative scenen topper ved tidsforsinkelser rundt 150-250 ms (anmeldt I Bachmann, 1994; Koivisto Og Revonsuo, 2010). Imidlertid Har P300 også ofte blitt funnet å markere bevisst opplevelse (F.eks., 2005; Del Cul et al., 2007; Rutiku et al., 2015, 2016). Intriguingly er det mulig at det er to separate prosesser—(1) perceptuell mikrogenese, hvor bevisst opplevelse oppstår raskt og henfaller raskt (muligens lik ikonisk minneforfall) og (2) umiddelbar minnebasert mikrogenese, hvor bevisst opplevelse av det samme målet danner litt langsommere enn perceptuell mikrogenese og henfaller mye senere enn ikonisk forsinkelse (F.eks. Sligte et al., 2008). Det er også mulig at mens perceptuell mikrogenetisk funksjon henfaller (disformasjon), bygger den minnebaserte funksjonen fortsatt opp (Figur 1b, gul vs blå linje). Denne ideen passer med skillet mellom fenomenal og reflekterende bevissthet, som antas å avhenge av ulike typer oppmerksomhet (F.Eks., 2009).

nå vises et spennende teoretisk spørsmål: hvis en og samme stimulus-hendelse er relatert til både perceptuelle og umiddelbare minnemikrogenetiske prosesser med samtidig to sett MED NCC, bør vi da betrakte DISSE NCC som forskjellige aspekter av en NCC eller en hovedsakelig forskjellig, to, NCCs (Bachmann, 2015)?

8. Hvordan relaterer tiden for subjektiv mikrogenese seg til tiden for representativ innholdsutvikling oppnådd med nevraldekoding og representativ likhetsanalyse (F.Eks., 2013; Cichy et al., 2014; Goddard et al., 2016)?

9. Hva er de relative rollene til feedforward og re-entrant nevrale prosesser i perceptuell mikrogenese? For eksempel “omvendt hierarki” teorien Om Hochstein og Ahissar (2002) antyder at globale funksjoner skal dukke opp i bevissthet raskere enn de lokale funksjonene. Denne avgjørende prediksjonen ble nylig bekreftet (Campana et al., 2016), som fører til at bevisst oppfatning kan starte på de høyeste nivåene av visuell behandling og skaffe seg de fine detaljene gjennom tilbakemelding fra høyere til lavere nivåer av visuell behandling.

10. Er naturen og regelmessighetene til mikrogenese det samme når en ekstern stimulans blir mikrogenetisk dannet og når et minnebilde av den samme stimulansen fremkalles og dannes? Mer generelt: er kurvene for dannelse og disformasjon lik for alle overgangene som forekommer ved bevissthetens terskel? Det er mange eksempler på overganger inn og ut av bevissthet. Kan man dra nytte av kunnskapen som samles inn mens man studerer korte visuelle stimuli for å forstå prosesser som utfolder seg med andre typer stimuli?

for å forstå dette siste spørsmålet, la oss liste noen eksempler om overgangen til bevissthet for å illustrere heterogeniteten til denne typen transformasjon: huske et element eller en ide som cued av ekstern instruksjon eller spørsmål; huske et element eller en ide som antent av indre assosiative signaler; ha innsikt; erfaring med en ekstern sensorisk stimulus etter sin første pre-bevisste behandling; erfaring med en allerede presentert stimulus etter å ha fokusert oppmerksomheten på den; bli bevisst oppmerksom på en intensjon (byrå) om å handle etter forbevisst forbehandling av handlingsbeslutningen; bli bevisst oppmerksom på et annet aspekt (funksjon, egenskap, egenskap, kvalitet) av en stimulus eller scene etter den foregående bevisst bevisste opplevelsen av et annet aspekt (er); legge merke til endringen i en endring-blindhet skjerm; legge merke til målet i en uoppmerksom blindhet eksperiment; bli bevisst klar over Gestalt innholdet I Mooney ansikt eller Dalmatiske hund typer bilde etter en opprinnelig “meningsløs” opplevelse; bli klar over ordene i sinus-bølge taleopptak; reversering av kikkert-rivalisering dominans i å bli klar over den undertrykte stimulus; gjenopptreden av sensorisk etterbilde. Er i alle disse tilfellene fremveksten av bevisst innhold gradvis utvikler seg over tid?

det er også mange eksempler på overgangen ut av bevissthet: fading av bevisst percept; fading av ikonisk minne; tap av tanke eller bildeinnhold; tap av eksplisitt opplevd WM-innhold; tap av bevisst bevissthet om en stimulus etter refokusering oppmerksomhet andre steder; tap av et bestemt aspekt (funksjon, attributt, kvalitet) av bevisst oppfatning av en avviklet stimulering mens andre aspekter opprettholder; tap av bevisst oppfatning av en binokulær rivalisering stimulus når den blir undertrykt; fading av perceptuelt innhold(f. eks., farge, romlig kontrastmodulasjon, luminanskontrast trinngradient) på grunn av sensorisk tilpasning; fading av etterbilde. Er fading av bevisst innhold gradvis utviklet over tid i alle disse tilfellene?

Å Samle en slik liste fører igjen til interessante spørsmål. For eksempel, hvilke overganger er reversible og hvilke som ikke? Tap av Dannet Gestaltinnhold tilbake til meningsløst utvalg av elementer virker vanskelig; gjenoppretting av endring-blindhet / uoppmerksom blindhet virker umulig; etter å ha hørt ordene i sinusbølge tale er det umulig å gå tilbake til å høre støy. Hva kan dette lille settet av ikke-reversibilitet fortelle oss om bevissthetens nevrale mekanismer? Listen over disse fenomenene synes å tyde på at bevisst erfaring er sterkt påvirket av forkunnskaper-når innsiktsfull kunnskap om en bestemt stimulans er etablert, er det vanskelig eller umulig å fjerne det.

Enda viktigere, mangfoldet av eksempler fører til spørsmålet om det er generelle mekanismer og regulariteter som ligger til grunn for alle disse fenomenene. Deler alle disse andre typer overganger noen av hovedtrekkene med overgangene som skjer i visuell oppfatning (Figur 1)? I visuell persepsjon er det relativt enkelt å “skjære opp” persepsjon med teknikker som visuell maskering (Bachmann, 1994; Bachmann og Francis, 2013), men selv da studere tiden løpet av visuell persepsjon er en tidkrevende og en vanskelig oppgave (Bachmann, 2000). Er det mulig eller til og med meningsfylt å prøve å gjøre det med andre typer overganger? Hvordan ville man fortsette med å “skjære opp” minnehenting, Gestaltoppfattelse eller innsiktsdannelse? Vi har ikke definitive eksperimentelle tilnærminger, men vi anser disse spørsmålene for å være viktige å sette frem og utforske.

det nåværende manuskriptet hadde noen mål: (1) vi ønsket å understreke at bevisst innhold utvikler seg og endres over tid, (2) vi bemerket at den nøyaktige tiden for hvordan bevisst innhold utvikler seg over tid er ennå ukjent og forsøksvis trakk et tidskurs for å provosere mer forskning i denne retningen, (3) vi ønsket å demonstrere at å tenke på tiden for bevisst prosessering ber om mange interessante og spennende spørsmål, (4) til slutt spurte vi hvordan generelle er slike mikrogenetiske regulariteter—har alle slags overganger inn og ut av bevissthet gradvis dannelse og misdannelse (Figur 1)? Underveis synes vi også å ha snublet over noen få nye konsepter som er anvendelige for å studere dynamikk av bevisst opplevelse-formasjonen / disformasjonen (a) symmetri, reversibilitet og muligheten for å ha to forskjellige Nccer for det samme oppfattede objektet. Vi håper at noen av disse ideene og konseptene er gunstige for å unraveling nevrale mekanismer av bevissthet.

Forfatterbidrag

TB oppfattet de første ideene, ja utvidet dem, både JA og TB diskuterte ideene og bidro til å skrive manuskriptet

Interessekonflikt Uttalelse

forfatterne erklærer at forskningen ble utført i fravær av kommersielle eller økonomiske forhold som kunne tolkes som en potensiell interessekonflikt.

Anerkjennelser

dette arbeidet er delvis støttet av institusjonsstipend IUT20 – 40 fra estlands Utdannings-og Forskningsdepartement.