Hva Er Fellesskapsmedier?

Intervju Av Nadia Bellardi, Community Media Forum Europe, 11. Mai 2009

1. Hva er Målene Med Community Media?

Samfunnsmedier legger kommunikasjonsverktøyene i hendene på mennesker i hundrevis av samfunn, spesielt kvinner og marginaliserte grupper, slik at de kan skape sine egne midler til kulturuttrykk, nyheter, informasjon og dialog. Fellesskapsmedieprosjekter drives på et ikke-for-profit, demokratisk grunnlag og er basert på frivillig deltakelse i programfremstilling og ledelse av medlemmer av det sivile samfunn.

Samfunnsmedier bidrar til folks empowerment til å forbedre sine sosiale og økonomiske forhold, bekjempe diskriminering og rasisme, bli mer effektivt involvert i den demokratiske utviklingen av deres samfunn og land og gi et alternativ til vanlig kommersielt innhold.

2. Hvordan vil du vurdere dagens deltakelse av svarte og etniske minoriteter i Sveitsiske og Europeiske medier?

situasjonen varierer sterkt fra land til land og er nært knyttet til historien om migrasjonsstrømmer, relasjoner med tidligere koloniale territorier og nåværende tilnærminger til integrasjonspolitikk.

til tross for flere års utvikling av beste praksis for å fremme deltakelse av minoriteter i media i land som STORBRITANNIA, Nederland, Tyskland og Frankrike, er minoriteter fortsatt i stor grad underrepresentert i tradisjonelle Europeiske medier. Sveits har en nyere historie med migrasjon fra ikke-Europeiske land, og mange minoritetsgrupper er flyktninger eller asylsøkere som lever i ekstremt usikre forhold og uten tilgang til profesjonelle karriereveier. Noen bruker utsalgssteder av community radio for å informere diaspora samfunn I Sveits (og også rundt om i verden gjennom internett-kringkasting) om den politiske situasjonen i hjemlandet (For Eksempel Somalia , Iran , Sri Lanka, Kurdistan,…) og også om utfordringene med å bosette seg i et nytt land.

i sentral-Og øst-Europa tilbyr media i første og andre sektor nesten ingen tilgang eller målrettet programmering til minoritetsgrupper, spesielt For Rombefolkningen. Fellesskapsmedier har potensial til å fylle dette tomrommet, men i de fleste land mangler det nødvendige mediemiljøet.

3. Hvilken rolle kan media spille for å fremme mangfold og sosial samhørighet i Sveits og I Europa ?

mediefolk spiller uten tvil en nøkkelrolle som interkulturelle meklere, som privilegerte aktører som bærer ansvar og makt. Kulturell konflikt er iboende knyttet til kommunikasjonsproblemer, det vil si evnen til å sende og forstå kulturelle meldinger. Den såkalte ‘clash of civilizations’ skyldes ofte mangel på kommunikasjon i stedet for å motsette seg interesser og verdier. En mindre etnosentrisk og mer interkulturell tilnærming i opprettelse, utvelgelse og distribusjon av medieinnhold kan fremme toleranse og fredelig samliv.

særlig har massemedienes behandling av migrasjon direkte innvirkning både på samfunnsdebatten og på opinionen. Mediefolk bør gi et nøyaktig bilde av innvandring, unngå sensasjonalisme, trivialisering eller paternalisme. Informere om kulturer av opprinnelse av de viktigste migrant samfunn og om de normale aspekter av migrasjon fenomen i samfunnet kan bidra til å overvinne avslag og diffidence.

På den spesifikke utgaven av flyktninger, Human Rights Reporting Handbook Av International Federation Of Journalists kommentarer:

” Flyktninger er ofte de mest misbrukte av minoritetssamfunn, da de kommer i stort antall i et land, flykter fra vold og undertrykkelse. De er synlige som en gruppe, og har ingen naturlig beskyttelse. De er vanligvis plassert i fattige områder hvor de kan være sårbare for harme fra folk som har bare litt mer enn de gjør. Journalister kan ikke helbrede splittelser i samfunnet eller angre skaden som er gjort på flyktninger. Men, skriftlig om flyktninger og deres naboer, journalister kan gjenspeile flere perspektiver involvert og prøve å vise at de fleste familier ønsker de samme tingene: å leve i sikkerhet, fred og anstendige forhold.”

Å bygge bevissthet om både publikum og media, øke og forbedre faglig opplæring og til slutt bringe interkulturell massekommunikasjon på politiske agendaer er noen av handlingene som kreves.

4. Bør tradisjonelle medier oppmuntres til å ta samfunnsansvar i et stadig mer flerkulturelt miljø?

Ja. Ansvaret for å fremme interkulturelle relasjoner hviler ikke bare med samfunnsmedier. Mangfoldet i samfunnet bør også være representert og kommunisert av mainstream media.

Journalister kan spille en viktig rolle i å unngå spredning av fremmedfrykt ved å kommunisere universelle verdier til stede på tvers av alle kulturer. Men inntil en sterkere involvering av alle minoriteter (etniske, religiøse, kulturelle eller andre) i media er oppnådd-som mediefagfolk og som etablerte kilder til informasjon-representasjon av mangfold er bundet til å forbli delvis.

Mangfold er best representert og kommunisert av de som legemliggjør Det, så Det må gå inn i redaksjoner og enda mer i beslutningsprosesser. Å legge til rette for rekruttering av mediefolk med ulik bakgrunn eller minoritetsgrupper bør være et mål for tradisjonelle medier. Minoritetsforeninger må også være proaktive, for eksempler ved å produsere og oppdatere lister over kvalifiserte fagfolk og frilansere som skal diffuseres gjennom fagforeninger og universiteter.

det er interessant å se på situasjonen i Usa når det gjelder minoriteters deltakelse i mediefaget.

I 1997, i” We the media – a citizens’ guide to fighting for media democracy”, Av Don Hazen og Julie Winokur, står Det: “Bare 5% av journalister i Usa er svarte, noe som gjør journalistikk til et av landets mest segregerte yrker. Mangelen på svarte journalister er en av hovedgrunnene til at media konsekvent overrapporterer volden og svakheten i det svarte samfunnet og underrapporterer svart hverdag og dets styrker.”

situasjonen i Usa har delvis bedret seg siden da, men inngangsbarrierene til medieverdenen er fortsatt høye.

5. Hvilke tjenester kan samfunnet medier tilbyr etniske minoriteter I Sveits og I Europa ?

for mange medlemmer av innvandrermiljøer betyr mangelen på riktig infrastruktur, penger og trent personell store ulemper for dem å kringkaste informasjon om deres realiteter. Tilgang til media og den reelle muligheten for involvering i medieproduksjon og forbruk kan styrke spesifikke ugunstige sosiale grupper. Ved å gi denne tilgangen og gi den nødvendige opplæringen, spiller samfunnsmedier en avgjørende rolle for å oppmuntre til deltakelse, fremme sosial inkludering og demokratiske rettigheter for migranter eller etniske minoritetsgrupper.

Fellesskapsradiostasjoner og fjernsyn tillater folk å nettverk, å ta ansvar for prosjektet de er en del av, ved å bli involvert i ledelsen og organisasjonen, og ikke bare i innholdsproduksjon. Fellesskapsmedier er steder å lære nye ferdigheter, møte nye mennesker, oppleve interkulturell dynamikk, koble til aktivister rundt om i verden og gi støtte der det trengs.

6. Hva har vært bidrag fra etniske minoriteter til utviklingen av samfunnsmedier i Sveits og I Europa de siste 25 årene?

Fellesskapsradioaktivister fra hele verden, spesielt latinamerikanske, har vært involvert I Europeiske fellesskaps medieprosjekter i mange år, og beriker disse prosjektene med erfaringer fra aktivisme fra deres opprinnelsesland. Temaer som sosial rettferdighet, menneskerettigheter og likestilling står høyt på agendaen til mange minoritetsgrupper, og samfunnsmedier er det mest naturlige og effektive utløpet for å løse disse problemene og nettverk med globale sosiale bevegelser.

Engasjement og deltakelse av lokale medieprosjekter er en prioritet for mange minoritetsgrupper fordi disse prosjektene tillater dem å nå ut til medlemmer av deres lokalsamfunn, dele relevant informasjon og nyheter og gi innhold på forskjellige språk.

7. Hvilke tiltak har blitt tatt på nasjonalt eller Europeisk nivå for å oppmuntre og utvikle fellesskapsmedier i områder der etniske minoriteter bor?

i Flere land Som Sveits, Nederland, Irland, STORBRITANNIA og Ungarn, er fellesskapsmedier anerkjent som en distinkt tredje sektor av kringkasting, komplementær og tillegg til offentlige medier og kommersielle medier. Ulike rammer er på plass, alt fra enkel tildeling av lisenser til riktig finansiering og støtteordninger for fellesskapsmedier.

i mange Andre Europeiske land hindrer imidlertid fraværet av juridisk anerkjennelse og finansiering fortsatt utviklingen av fellesskapsmedier. Organisasjoner som CMFE og AMARC er forpliktet til lobbyvirksomhet for lover og retningslinjer som garanterer rettferdig og rettferdig tilgang til kringkastingsdistribusjonsplattformer, inkludert digitale, for fellesskapsmedier.

To nyere europeiske erklæringer anerkjenner fellesskapsmedienes rolle for sosial inkludering og interkulturell dialog:

• Europaparlamentets Rapport om tiltak for å støtte fellesskapsmedier I Europa for å garantere et pluralistisk mediemiljø og kulturelt mangfold, ‘vedtatt 25.September 2008.

• Erklæringen om fellesskapsmedienes rolle i å fremme sosial samhørighet og interkulturell dialog, vedtatt av Europarådets Ministerkomite den 11. Februar 2009.

Disse to viktige dokumentene vil bidra til å fremme politikk som er gunstig for fellesskapsmediene I Europa og i de landene der bærekraftspørsmål fortsatt må tas opp.

8. Hvordan kan Europarådets arbeid med mediepartnere, som er en del av Kampanjen Speak Out Against Discrimination, bidra til utviklingen av samfunnsmedier?

Deltakelse I Europarådets anti-diskrimineringskampanje som mediepartnere er en viktig mulighet for fellesskapsmedier, da den bekrefter sin rolle sammen med offentlige og kommersielle medier for å garantere mediepluralisme og mangfold. Det er en anerkjennelse av det daglige arbeidet til tusenvis av samfunnsmediefrivillige som er forpliktet til å bekjempe utestenging og voicelessness gjennom alternativ rapportering og objektive nyheter.

Samfunnsmedier kan også bidra til å synliggjøre kampanjen og øke bevisstheten om tiltak for å beskytte og forsvare rettighetene til ofre for rasisme og diskriminering.

dette intervjuet ble opprinnelig publisert på denne nettsiden.