Journallistemeny
Større komplementær geninteraksjon i autotetraploid alfalfa (Medicago sativa L., 2n = 4x = 32) kan forklare forskjeller i kraft og avlsadferd mellom diploider og autotetraploider. Komplementær geninteraksjon er ikke-allelisk geninteraksjon eller epistase hvor dominerende alleler ved heterozygote loci kan utfylle hverandre ved å maskere recessive alleler ved respektive loci. Dette papiret beskriver hvordan tetrasomiske segregeringer av koblingsblokker i koblingsforstyrrelser produserer tetraploide individer og populasjoner med større komplementær geninteraksjon enn det som er mulig på diploid nivå. Dette funnet bidrar til å forklare autotetraploid overlegenhet og unik avlsadferd. Forskning på genhandling i autotetraploid alfalfa har vist at gunstige alleler i koblingsblokker støtter befolkningsforbedring og økt heterose. De individuelle gunstige allelene med additive effekter bidrar også til ikke-additive komplementære geninteraksjoner i koblingsblokker. Tilsynelatende multiple alleliske interaksjonseffekter (overdominans) diskutert i tidligere studier inavlsdepresjon og progressiv heterose i alfalfa skyldes hovedsakelig sammenhengen ulikevekt, som stemmer overens med funn i mais. Den alvorlige innavlsdepresjonen hos autotetraploider skyldes hovedsakelig det raske tapet av komplementære geninteraksjoner i de første generasjonene av innavl. Tilsvarende skyldes den progressive heterosen av autotetraploider hovedsakelig en progressiv økning i komplementære geninteraksjoner. Større komplementære geninteraksjoner i tetraploid alfalfa bidrar også til å forklare nyere DNA-forskning som indikerer at utbyttet i tetraploider er mer lydhør overfor genetisk mangfold enn i diploider. Mange forskjeller mellom diploid og autotetraploid alfalfa rapportert i tidligere studier nå kan forklares med iboende forskjeller i nivåene av komplementære geninteraksjoner.
