Kirurgisk behandling av kongestiv hjertesvikt i koronarsykdom
Hjertesvikt (HF) er en patofysiologisk tilstand, når hjertet ikke kan gi tilstrekkelig blodstrøm til kroppens organer. Hovedårsaken TIL HF er nå iskemisk hjertesykdom (IHD), og antall pasienter MED HF i aldrende samfunn vokser. HF blir den ledende dødsårsaken. Medisinsk behandling gir ikke tilfredsstillende resultater med hensyn til symptomer og overlevelse (5 års overlevelse 28-40%). Derfor er det en trend mot tidlig invasive METODER FOR IHD-behandling: perkutan eller kirurgisk revaskularisering og kirurgisk rekonstruksjon av myokardskade. Vanligste kirurgiske prosedyren I IHD er koronar bypass pode (CABG). Denne behandlingen er sikker og effektiv hos pasienter med normal ventrikulær funksjon (operativ dødelighet 0,5%, 5 års overlevelse > 92%). Resultater hos pasienter med nedsatt venstre ventrikulær (LV) funksjon er bedre enn konservativ terapi, men fortsatt ikke tilfredsstillende (operativ dødelighet 8,4%, 5 års overlevelse 65%). Det moderne kirurgiske konseptet for forbedring av ventrikulær funksjon er venstre ventrikulær (LV) form og volumgjenoppretting (SVR) ledsaget AV CABG. I tilfelle av alvorlig skade på myokardiet som resulterer i venstre ventrikulær aneurisme eller akinesi, forbedrer SVR LV-funksjonen og forhindrer ytterligere lv-remodeling. FOR tiden er DET undersøkt OM SVR er til nytte for moderate ventrikler og NYHA klasse II symptomer. Ved iskemisk mitralinsuffisiens er mitralventil reparasjon en valgfri metode. Resultatene av kombinerte prosedyrer I Hjertesvikt gruppe (CABG + MV rekonstruksjon ELLER SVR) er bedre ENN CABG alene. Andre kirurgiske alternativer for HF behandling er: hjertetransplantasjon, ventrikulær bistå enheter (VAD), dynamisk cardiomyoplasty, constrictive enheter og celletransplantasjon terapi. Hjertetransplantasjon er reservert for yngre pasienter med mindre comorbiditeter. Mangel på donororganer og dårlige langsiktige resultater er fortsatt et hovedproblem ved en slik behandling. VAD er for tiden fortsatt veldig dyr, og fungerer spesielt som en “bro til hjertetransplantasjon” eller” bro til utvinning ” i stedet for destinasjonsterapi. Til tross for alle prestasjoner i medisinsk eller invasiv HF-behandling er det nødvendig med ytterligere grunnleggende og kliniske arbeider, samt nye organisasjonssystemer for å finne optimale strategier for å redusere kostnadene for omsorg, forbedre livskvalitet og overlevelse.
