Kjerneelementer i konfliktanalyse
Voldelig konflikt handler om politikk, makt, strid mellom aktører og (re)utforming av institusjoner til fordel for noen (og på bekostning av andre). Folk og grupper kjemper ikke tilfeldig mot hverandre, selv om sterke ulikheter eller andre klager hersker i et samfunn, må de mobiliseres. En forståelse av disse prosessene for mobilisering er avgjørende for å forstå voldelig konflikt.
litteraturen bruker i stor grad de samme begrepene for å beskrive konflikter – aktører, årsaker, dynamikk, triggere og scenarioer. Innenfor politikken og praktiserende litteratur er det generell enighet om hvordan man bruker og forstår disse begrepene, som forklart i de mange verktøysettene og håndbøkene. Noen kritiserer ordene som brukes i verktøysettene som teknokratiske, og derved skjuler den politiske naturen til disse problemene – F. Eks. Mac Ginty, 2013) – som ideen om strukturelle årsaker. Boksen nedenfor oppsummerer de viktigste veiledende spørsmålene for konfliktanalyse og eksempler på deres praktiske anvendelse.
Konfliktprofil
det overordnede spørsmålet for konfliktprofilen er – hva er konteksten som former konflikten? Boksen på slutten av denne siden presenterer praktiske øvelser for å analysere konfliktprofil og dynamikk. For eksempel, se tidslinjen nedenfor for konflikthendelser I Liberia (1977-2011).
Figur 1: Tidslinje over konflikthendelser I Liberia (1977-2011)
Profil: hva er konteksten som former konflikt?
- Er det en historie med konflikt? (f. eks. når? Hvor mange er drept og fordrevet? Hvem er målrettet? Metoder for vold? Hvor?)
- hvilke politiske, økonomiske, sosiale og miljømessige institusjoner og strukturer har formet konflikten? (for eksempel valg, reformprosesser, økonomisk vekst, ulikhet, sysselsetting, sosiale grupper og sammensetning, demografi og ressursutnyttelse)
Skuespillere: Hvem er aktørene som påvirker konflikten?
- Hvem er hovedaktørene? (eksempelvis. militæret, ledere og kommandanter for ikke-statlige væpnede grupper, kriminelle grupper)
- hva er deres interesser, bekymringer, mål, håp, frykt, strategier, posisjoner, preferanser, verdenssyn, forventninger og motivasjoner? autonomi, ulikhet mellom grupper (‘horisontal ulikhet’), politisk makt, etno-nasjonalistisk, oppreisning)
- Hvilken makt har de, hvordan utøver de makt, hvilke ressurser eller støtte har de, er de sårbare? (eksempelvis. makt over korrupte rettsinstitusjoner, våpen og kapasitet til å skade infrastruktur)
- Hva er deres insentiver og disincentives for konflikt og fred? (for eksempel å dra nytte av eller miste fra krigsøkonomien, prestisje, gjengjeldelse for historiske klager)
- Hvilke kapasiteter har de for å påvirke konteksten?
- Hvem kan betraktes som spoilere? Hva skiller folk? Hvem utøver lederskap og hvordan? (eksempelvis. økonomiske mottakere av konflikt, kriminelle grupper, opposisjonsleder)
- Hva kan betraktes som kapasitet for fred? Er det grupper som krever ikke-vold? Hva knytter mennesker sammen på tvers av konfliktlinjer? Hvordan samarbeider folk? Hvem utøver lederskap for fred og hvordan? (f. eks. sivilsamfunn, religiøse myndigheter, lokale rettferdighetsmekanismer)
- Hva er forholdet mellom aktører, hva er trendene, hva er den strategiske balansen mellom aktører(hvem vinner)? (f. eks. konflikt -, samarbeids-eller forretningsforhold)
Årsaker: Hva forårsaker konflikt?
- hva er de strukturelle årsakene til konflikt? (f. eks. ulik landfordeling, politisk utestenging, dårlig styring, straffrihet, mangel på statlig myndighet)
- Hva er de nærmeste årsakene til konflikt? (f. eks. spredning av våpen, ulovlige kriminelle nettverk, fremveksten av selvforsvar ikke-statlige væpnede aktører, overspill av konflikt fra et naboland, naturressursfunn)
Dynamikk: hva er dagens konfliktdynamikk/trender?
- hva er dagens konflikttrender? Hva er de siste endringene i atferd? (for eksempel har konflikthandlinger økt, men antall dødsfall har gått ned; politisk vold har intensivert rundt lokalvalg; forsvarsutgifter har økt; paramilitære har begynt å løpe i lokalvalg)
- Hvilke faktorer i konfliktprofilen, aktører og årsaker forsterker eller undergraver hverandre? Hvilke faktorer balanserer eller reduserer andre? horisontale økonomiske og politiske ulikheter kan øke risikoen for konflikt; usikkerhet om presidentens suksess styrker partiets fraksjonalisme; penger til nedrustning, demobilisering og reintegrering fører til spredning av håndvåpen)
- hva utløser konflikt? (for eksempel valg, økonomiske og miljømessige sjokk, økonomisk krasj, et mord, kupp, matprisøkninger, en korrupsjonsskandale)
- Hvilke scenarier kan utvikles? (f. eks. i beste fall: en fredsavtale signeres raskt og konfliktpartene iverksetter våpenhvile; i verste fall: lokalpolitikere mobiliserer langs etniske linjer i oppkjøringen til valg og politisk vold og opptøyer øker der grupper møtes)
Kilder: Fisher et al. (2000); FÆRRE et al. (2004); Conflict Sensitivity Consortium (2012); Cda Samarbeidende (2013); DFID (2015); Mason & Rychard (2005).
Skuespillere
det overordnede spørsmålet her er-hvem er skuespillerne som påvirker konflikt og fred? (Se boksen ovenfor for underspørsmål og eksempler).
boksen under presenterer praktiske øvelser for å analysere aktører. Figur 2 viser For Eksempel hvordan man tegner en skuespiller kartlegging, Og Figur 3 viser the onion tool for å utforske skuespillernes posisjoner, interesser og behov.
Figur 2: Kartlegging Av Skuespiller: eksempel på et grunnleggende konfliktkart
‘Spoilere er enkeltpersoner eller grupper som aktivt søker å hindre, forsinke eller undergrave konfliktløsning (Newman & Richmond, 2006). De drar ofte nytte av krigssystemet, og vil bli negativt påvirket av en slutt på konflikten. Dette ligner på ideen om ‘dividers’, som er negative faktorer som øker spenningen mellom mennesker eller grupper, reduserer deres evne til å løse konflikter ikke-voldelig og kan føre til voldelig konflikt.
‘Kapasiteter for fred’ refererer til aktører, institusjoner eller relasjoner som har lyst og/eller evne til å fremme fred. Dette ligner ideen om ‘connectors’, som er positive faktorer som reduserer spenninger mellom mennesker eller grupper, forbedrer samhørighet og fremmer konstruktivt samarbeid (OECD DAC, 2007). Det kan være nyttig å tenke på hva som skiller og knytter mennesker sammen, og rollen som spoilere og evner for fred spiller i å forankre eller bygge bro over disse skillelinjene.
for å forstå fordeling og kontroll av makt i forhold til konflikt, fokuserer noen givere på hvilke aktører som er inkludert/ekskludert fra det politiske oppgjøret. Mens definisjoner varierer, og det er et omstridt konsept, forstår Denne Emneguiden den politiske løsningen som ‘de uformelle og formelle prosessene, avtalene og praksisene som bidrar til å konsolidere politikk, snarere enn vold, som et middel For å håndtere uenigheter om interesser, ideer og distribusjon Og bruk av makt’ (Laws & Leftwich, 2014: 1). Tanken er at for at en politisk løsning skal være stabil og ikke-voldelig, må den være inkluderende av 1) elitene som har makt til å forstyrre fred, og noen argumenterer også 2) bredere samfunnsgrupper som for tiden er marginalisert fra makten (f.eks. urfolk, kvinner) (F. EKS. DFID, 2015). Spørsmålet om hvem som skal inkluderes og hvordan avhenger av hvordan aktørene samhandler (f. eks. mobiliserer elitene ekskludert fra det politiske oppgjøret støtte fra marginaliserte grupper?)
Figur 3: Onion actor analysis-skuespillernes posisjoner, interesser og behov I Chiapas, Mexico
Årsaker
det overordnede spørsmålet her er – hva forårsaker konflikt? (Se boksen ovenfor for underspørsmål og eksempler.)
Aktører kjemper om ‘problemer’, og konflikter er komplekse og multi-kausale, derfor er det nyttig å skille mellom ulike typer årsaker, påvirkningsfaktorer og utfall, og å skille kildene til spenninger eller divisjoner som påvirker store eller små antall mennesker på lokalt, subnasjonalt, nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå (DFID, 2015).
Strukturelle årsaker til konflikt (også kalt grunnårsaker eller underliggende årsaker) er langsiktige eller systemiske årsaker til voldelig konflikt som har blitt bygget inn i normer, strukturer og politikk i et samfunn. Nærliggende årsaker til konflikt (også kalt umiddelbare årsaker) er nyere årsaker som endrer seg raskere, som kan fremheve strukturelle årsaker og som fører til en eskalering av voldelig konflikt.
Figur 4: Konflikttreet for å visualisere konfliktårsaker I Kenya
Til Syvende og Sist er dette politiske spørsmål som involverer makt, strid mellom aktører og utforming av institusjoner til fordel for noen (og på bekostning av andre). De opprinnelige årsakene til konflikt er kanskje ikke de samme faktorene som opprettholder krig – for eksempel kan konflikt ha politiske og sosiale motivasjoner, men bli forlenget av økonomiske motivasjoner, og skape disincentives for fred (Berdal & Keen, 1997). Det er derfor viktig å vedta en kronologisk, kontekstuell og dynamisk tilnærming når man engasjerer seg i analyse for å kunne forstå hvordan konflikten har utviklet seg over tid. Dette betyr å se på resultatene så vel som konfliktårsakene (Woodward, 2007).
Verktøysett For Konfliktanalyse inkluderer ikke eksplisitte kategorier for å analysere voldelig ekstremisme, men der det er relevant vil Det dukke opp gjennom analyse av konfliktaktører, årsaker og dynamikk. Etter hvert som utviklingsagendaen utvides til å omfatte radikalisering, knytter politikere i økende grad sistnevnte med konfliktdrivere i bestemte sammenhenger.En Gsdrc Emne Guide På Å Motvirke Voldelig Ekstremisme (Schomerus et al., 2017) fremhever at mens forskningen er ekstremt begrenset, fokuserer de siste debattene PÅ ‘push and pull factors’ (f. eks.; tro, verdier og overbevisninger; fortellinger om historie; avvisning av et system; etc.). Guiden finner svake bevis for noen ofte uttalte påvirkningsfaktorer (f. eks. fattigdom; religiøs tro; mangel på utdanning; etc.).
Dynamikk
det overordnede spørsmålet her er – hva er dagens konfliktdynamikk/trender? (Se boksen ovenfor for underspørsmål og eksempler. Dynamikk er et resultat av samspillet mellom konfliktprofilen, aktørene og årsakene, og de kan utløses av hendelser (FÆRRE et al., 2004: 5) (Se Figur 5 nedenfor). Fokus på dynamikk bidrar til å forstå om, hvorfor og hvordan konflikten eskalerer, intensiverer, avtar, sprer seg, kontraherer, i dødvann osv. (DFID, 2015). Boksen nedenfor presenterer praktiske øvelser for å analysere konfliktdynamikk.
Figur 5: Visualisere konfliktdynamikken –
hvordan konfliktaktørene, årsakene og profilene samhandler
Analysen bør fokusere på latent og manifest vold for å kunne identifisere potensielle utbrudd av vold. Ideen om ‘temperament’ av en konflikt er knyttet til hvordan folk blir forvandlet av en konflikt eller energien i en konflikt (Mason & Rychard, 2005). Litteraturen har sett et økende fokus på å forstå prosessene ved hjelp av hvilke konfliktspørsmål blir så fremtredende at ledere mobiliserer rundt dem, og identifiserer overgangsmuligheter som kan bidra til å bryte sykluser av vold og statlig sårbarhet, i stedet for å utvikle typologier av problemer som forårsaker konflikt (Verdensbanken, 2011; Jabri, 1996). Analyse av dynamikk sikrer konfliktanalyse produserer ikke bare detaljerte lister, men heller en forståelse av dynamikken og samspillet mellom de ulike elementene.
Utløsere Er enkelthendelser, eller påvente av en hendelse, som kan endre intensiteten eller retningen av voldelig konflikt(f. eks valg, økonomisk krise, en naturkatastrofe, etc.). Scenarier beskriver mulige forestilte futures og / eller fortelle historien om hvordan slike futures kan komme om (Bishop et al ., 2007). Gjennom analyse av potensielle fremtidige interaksjoner av konfliktprofilen, aktører, årsaker og dynamikk, kan en rekke forskjellige og konkurrerende scenarier utvikles. Disse kan innrammes som best-case, middle-case, worst-case, mest sannsynlig-case eller status quo scenarier – den normative utformingen av hva som er best vil avhenge av studieobjektet og forskerens perspektiv(f. eks. om målet er stabilitet eller bærekraftig fred). Eller de kan være innrammet rundt historiefortellinger – for eksempel i en analyse om potensielle valg I Sierra Leone ble tre scenarier presentert: Scenario 1: valgvold; Scenario 2: regional dødvann; Scenario 3: ungdom, narkotika og vold (Adolfo, 2010: 49).
Praktiske øvelser for konfliktanalyse
Profil og dynamikk
- Plotting av en hendelsesgraf gir en følelse av tid, frekvens, trender og stadier av konflikten (Se Figur 1). Konflikthendelser kan disaggregeres, f. eks. etter type konflikthandling, overgriper/konfliktaktør, konfliktårsak osv.
- Tegne et kart eller kart over tidsperioder for å visualisere trender, for eksempel med konflikthendelser eller territoriell kontroll av ulike aktører.
- Tegne en tidslinje over historiske konflikthendelser, faser og utløsere for å identifisere trender, tidsmessige mønstre og potensielle utløsere. Dette kan deretter analyseres mot fremtidige hendelser som kommer opp(f. eks. valg, reformprosesser, ungdomsbulger).
- Glasl-modellen konseptualiserer eskalering ‘som en nedadgående bevegelse, hvor konfliktparter blir sugd inn i konfliktdynamikken’ (Mason & Rychard, 2005). De ni nivåene av eskalering er (ibid.):
1) Herding av stillinger, men fortsatt tro på diskusjon for å løse konflikter;
2) Debatt, polemikk og polarisering;
3) Handlinger ikke ord, fare for falsk tolkning;
4) Bilder og koalisjoner som partene ser de andre i negative roller og bekjemper disse rollene;
5) Tap av ansikt, et stort eskaleringstrinn;
6) Strategier for trusler og mot trusler;
7) Begrensede destruktive slag, dehumanisering, skiftende verdier;
8) Fragmentering og ødeleggelse av motstandernes system er målet;
9) Sammen i avgrunnen, total konfrontasjon uten mulighet for å gå tilbake. Selvdestruksjon er prisen på ødeleggelse av motstanderen. - ‘ Multi-Kausal Rollemodell: denne modellen fokuserer på årsakssammenheng, på den forskjellige kvaliteten på årsaker, utløsere, kanaler, katalysatorer og mål. Innhold og skuespillere, dynamikk og strukturer er også vurdert’ (Mason & Rychard, 2005).
Skuespillere
- Kartlegging Av Skuespillere eller interessenter kan være et nyttig verktøy for å få et grafisk øyeblikksbilde av aktørenes relative makt i konflikten, deres relasjoner og konfliktspørsmålene mellom dem. Ulike kartlegginger som representerer ulike perspektiver kan være nyttige for å forstå ulike perspektiver (Fisher Et al. 2000) (Se Figur 2).
- ABC triangle graphic tool brukes til å undersøke aktørers holdninger ,atferd og kontekst (avbildet grafisk i en trekant) og sammenligne de ulike perspektivene (Mitchell, I Fisher et al., 2000: 25-7).
- the onion graphic tool brukes til å undersøke aktørers offentlige posisjoner (det ytre laget), interesser (det midterste laget) og behov (det indre laget) (Fisher et al., 2000: 27) (Se Figur 3). Den kan brukes til å undersøke aktørers konkurrerende interesser og å identifisere mulige avveininger.
- pyramid grafisk verktøy brukes til å undersøke de ulike nivåene av interessenter i en konflikt-starter med viktige konfliktaktører på toppnivå (tilpasset Fra Lederach, I Fisher et al., 2000: 33-4).
Årsaker
- konflikttreet grafiske verktøy brukes til å undersøke kjerneproblem (er) (trestammen), årsaker (røttene) og effekter (grener og blader). Den visualiserer hvordan strukturelle og dynamiske faktorer interagerer for å føre til konflikt (Se Figur 4) (Fisher et al., 2000: 29; Mason & Rychard, 2005).
- forcefield analysis graphic tool brukes til å undersøke de ulike kreftene som påvirker en konflikt (Fisher Et al., 2000: 30–1).
- pillars grafiske verktøy brukes til å undersøke faktorer eller krefter som bidrar til å skape konflikt (Basert På Goss-Mayr, I Fisher et al., 2000: 31).
- grådighet og klagemål-modellen lager lister over konfliktårsakene etter om de er relatert til grådighet eller klagemål (Vaux, 2015: 4).
