Kollagenase injeksjon som ikke-kirurgisk behandling av Dupuytrens sykdom: 8-års oppfølging
Formål: Kollagenase er undersøkt i kliniske fase II og fase III studier for behandling Av Dupuytrens sykdom. Formålet med denne studien er å rapportere 8-års oppfølgingsresultater i en undergruppe av pasienter som hadde kollagenaseinjeksjon for behandling Av Dupuytrens kontraktur.
Metoder: Tjuetre pasienter som deltok i fase II klinisk studie av injiserbar kollagenase ble kontaktet via brev og telefon. Åtte pasienter ble inkludert, fullførte Et Dupuytrens sykdoms spørreskjema og hadde uavhengig undersøkelse av felles bevegelse av en enkelt sensor.
Resultater: Åtte pasienter fullførte den 8-årige oppfølgingsstudien: 6 hadde blitt behandlet for isolert metakarpophalangeal (MCP) leddkontraktur, og 2 hadde blitt behandlet for isolert proksimal interphalangeal (PIP) leddkontraktur. Gjennomsnittlig preinjeksjonskontrakt var 57 grader I MCP-gruppen. Gjennomsnittlig kontraktur var 9 grader ved 1 uke, 11 grader ved 1 år og 23 grader ved 8-års oppfølging. Fire av 6 pasienter opplevde tilbakefall, og 2 av 6 hadde ingen tegn på tilbakefall ved 8-års oppfølging. Gjennomsnittlig preinjeksjonskontrakt var 45 grader i PIP-gruppen. Gjennomsnittlig kontraktur var 8 grader ved 1 uker, 15 grader ved 1 år og 60 grader ved 8-års oppfølging. Begge pasientene opplevde tilbakefall ved 8-års oppfølging. Ingen pasienter hadde hatt ytterligere inngrep på den behandlede fingeren i ENTEN MCP eller PIP-gruppen. Pasienter vurderte subjektivt den totale kliniske suksessen til 60%, og 88% av pasientene oppga at de ville fortsette å injisere for behandling av sin tilbakevendende Eller progressive Dupuytrens sykdom.
Konklusjoner: Enzymatisk fasciotomi er sikker og effektiv, med initial respons på injeksjon som resulterer i reduksjon av leddkontraktur til innenfor 0 grader -5 grader normalt hos 72 av 80 pasienter. Innledende evaluering av langtids tilbakefall antyder tilbakefall eller progresjon hos 4 av 6 pasienter MED MCP-kontrakturer og 2 pasienter MED PIP-kontrakturer; tilbakefall var imidlertid generelt mindre alvorlig enn den opprinnelige kontrakturen I MCP-gruppen. I tillegg var pasienttilfredsheten høy.
