kompromissdannelse

i psykoanalyse, en form som antas av et undertrykt ønske, ide eller minne for å få opptak til bevissthet som et symptom, vanligvis nevrotisk (1), en drøm (1), en parapraxis eller en annen manifestasjon av ubevisst aktivitet, blir den opprinnelige ideen forvrengt uten anerkjennelse, slik at det ubevisste elementet som må undertrykkes og bevissthet som må beskyttes mot det, begge er delvis fornøyd med kompromisset. Ideen ble introdusert Av Sigmund Freud (1856-1939) i 1896 i sin artikkel ‘Ytterligere Bemerkninger om Nevropsykoser I Forsvaret’ (Standard Edition, III, s. 162-85, på s. 170) og utviklet videre i sin bok Introduksjonsforelesninger om Psykoanalyse (1916-17) :’ de to kreftene som har falt ut, møtes igjen i symptomet og forsones. Det er også av den grunn at symptomet er så motstandsdyktig: det støttes fra begge sider’ (Standard Edition, XV-XVI, på s. 358-9). Se også valg av neurose, retur av undertrykt, erstatningsdannelse, symptomdannelse.