Konsensuskonferanse

En Konsensuskonferanse består av et panel av borgere som stiller sakkyndige vitner om et bestemt emne på en offentlig konferanse. Deres anbefalinger blir deretter sirkulert mye.

denne videoen demonstrerer En Konsensuskonferanse i aksjon. Temaet for denne hendelsen som fant sted I Boston er menneskelig biomonitoring.

Beskrivelse

panelet får tid til å forberede seg før selve konferansen slik at de kan komme til temaet som bedre informerte borgere. Panelmedlemmer mottar en detaljert informasjonspakke og deltar på forberedende arrangementer (vanligvis to avholdes i helgene).

et trekk ved denne metoden er at initiativet ligger hos borgerne – de definerer hva hovedpunktene i debatten vil være, inkludert valg av spørsmål og valg av vitner – gjennom dette kommer de til sine egne konklusjoner.

I likhet med Borgernes Juryer tar Konsensuskonferanser sikte på både å informere og konsultere, Men Konsensuskonferanser finner sted i det offentlige blikk. Pressen og publikum er i stand til å delta på hovedarrangementet. På slutten av konferansen produserer panelet en rapport som beskriver konklusjoner og anbefalinger som deretter sirkuleres til sentrale beslutningstakere og media. Prosessen drives vanligvis av en organisasjon uten eierandel i utfallet for å begrense bias.

Deltakere

et panel som vanligvis består av mellom 10-20 personer, velges for å gjenspeile en rekke sosiodemografiske kriterier (merk imidlertid at panelet på grunn av sin størrelse ikke kan være et statistisk representativt utvalg av befolkningen). Panelmedlemmer bør ikke ha noen betydelig tidligere engasjement med konferansen emnet – de er der for å ta del som borgere, ikke som fagfolk eller spesialister.

Kostnader

Høy:

• en utdannet og uavhengig tilrettelegger er nødvendig under de forberedende helgene og under selve konferansen.
• En Konsensuskonferanse er dyr, og krever store fasiliteter for å imøtekomme media og publikum under arrangementet. Noen hevder imidlertid at konsensuskonferanser er kostnadseffektive sammenlignet med kostnadene ved å informere publikum gjennom media.

Omtrentlig tidsutgift

Lav:

• Konsensuskonferansen varer vanligvis i tre dager; deltakerne deltar også på forberedende arrangementer.
• det er vanligvis nødvendig å kontakte eksperter i god tid før hendelsene for å sikre at de kan delta som vitner.

Styrker

• God offentlig oppsøking hvis kjøre godt
• Åpen og gjennomsiktig prosess
• Mer kontroll over saksforhold og vitner enn det som er vanlig I Borgernes Juryer Og Deliberative Valg
• de kan generere en bredere og bedre informert offentlig debatt om en sak gjennom media.
• Konsensuskonferanser kan brukes til å håndtere kontroversielle problemstillinger på nasjonalt nivå og med problemstillinger som er komplekse eller ekspertdominerte generelt.

Svakheter

• Dyrt
• Lite utvalg kan utelukke minoriteter
• bare nyttig på kontroversielle emner

Opprinnelse

Samfunnsforskning: Konsensuskonferansen er basert på en modell for teknologivurdering med opprinnelse i helsesektoren I USA i løpet av 1960-tallet og videreutviklet av det danske teknologirådet.