Ligonier Ministries the teaching fellowship Of RC Sproul
det er ironisk at i samme kapittel, ja i samme sammenheng, der Vår Herre lærer den ytterste nødvendigheten av gjenfødelse for å selv se riket, enn si velge det, finner ikke-Reformerte synspunkter en av deres viktigste bevistekster for å hevde at det fallne mennesket beholder en liten øy av evne til å velge Kristus. Det Er Johannes 3:16: “For Så har Gud elsket verden At Han gav Sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”
Hva lærer dette berømte vers om det falne menneskets evne til å velge Kristus? Svaret er ganske enkelt ingenting. Argumentet som brukes av ikke-Reformerte mennesker er at teksten lærer at alle i verden har det i sin makt til å akseptere Eller avvise Kristus. En nøye titt på teksten avslører imidlertid at den ikke lærer noe av det slag. Hva teksten lærer er at alle som tror På Kristus vil bli frelst. Den som gjør En (tror) vil motta b (evig liv). Teksten sier ingenting, absolutt ingenting, om hvem som noen gang vil tro. Det sier ingenting om fallen manns naturlige moralske evne. Reformerte mennesker og ikke-Reformerte mennesker er begge hjertelig enige om at alle som tror vil bli frelst. De er sterkt uenige om hvem som har evnen til å tro.
noen kan svare, ” Greit. Teksten lærer ikke eksplisitt at falne menn har evnen til å velge Kristus uten å bli gjenfødt først, men det innebærer absolutt det.”Jeg er ikke villig til å gi at teksten selv innebærer en slik ting. Men selv om det gjorde det, ville det ikke gjøre noen forskjell i debatten. Hvorfor ikke? Vår regel for å tolke Skriften er at implikasjoner trukket Fra Skriften må alltid være underordnet eksplisitt undervisning I Skriften. Vi må aldri, aldri, aldri reversere Dette for å underordne Skriftens eksplisitte lære til mulige implikasjoner hentet Fra Skriften. Denne regelen deles av Både Reformerte og ikke-Reformerte tenkere.
hvis Johannes 3:16 innebar en universell naturlig menneskelig evne til falne menn til å velge Kristus, ville denne implikasjonen bli utslettet av Jesu eksplisitte lære om det motsatte. Vi har allerede vist At Jesus eksplisitt og utvetydig lærte at ingen har evnen til å komme til ham uten At Gud gjør Noe for å gi ham den evnen, nemlig å tegne ham.
Det Falne menneske er kjød. I kjødet kan han ikke gjøre Noe for å behage Gud. Paulus sier: “det kjødelige sinn er fiendskap Mot Gud; for Det er ikke underlagt guds lov, og det kan heller ikke være. Derfor kan Ikke De som er i kjødet, være til behag For Gud” (Rom. 8:7, 8).
vi spør da: “Hvem er de som er ‘i kjødet’?”Paul fortsetter å erklære: “Men dere er ikke i kjødet, men I Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere” (Rom. 8:9). Det avgjørende ordet her er hvis. Det som skiller de som er i kjødet fra de som ikke er, er den hellige Ånds iboende. Ingen som ikke er gjenfødt, er innblandet Av Gud Den Hellige Ånd. Mennesker som er i kjødet, har ikke blitt gjenfødt. Med mindre de først blir gjenfødt, født Av Den Hellige Ånd, kan De ikke være underlagt Guds lov. De kan ikke behage Gud.
gud befaler oss å tro På Kristus. Han er fornøyd med dem som velger Kristus. Hvis uregenererte mennesker kunne velge Kristus, kunne de være underlagt Minst En Av Guds bud, og de kunne i det minste gjøre Noe Som er behagelig For Gud. Hvis det er slik, da apostelen har feilet her i å insistere på at de som er i kjødet kan verken være underlagt Gud eller behage ham.
vi konkluderer med at det falne mennesket fortsatt er fritt til å velge hva han vil, men fordi hans ønsker bare er onde, mangler han moralsk evne til Å komme Til Kristus. Så lenge han forblir i kjødet, vil han aldri velge Kristus. Han kan ikke velge Kristus nettopp fordi han ikke kan handle mot sin egen vilje. Han har ikke noe ønske Om Kristus. Han kan ikke velge det han ikke ønsker. Hans fall er flott. Det er så stort At Bare guds effektive nåde som virker i hans hjerte, kan bringe ham til tro.
dette utdraget er hentet Fra Utvalgt Av Gud AV R. C. Sproul.
