Nevrovitenskap eller Kognitiv Vitenskap?
Forskjellen Mellom Nevrovitenskap og Kognitiv Vitenskap
Bare den andre dagen hadde jeg en diskusjon med en av vennene mine som fortalte meg om en studie der forskerne brukte fMRI til å studere hva som skjer i folks hjerner når de utsetter. Etter å ha fortalt meg om studien i detalj, sa han “fremskrittene de gjør i nevrovitenskap er fantastiske”. Jeg følte umiddelbart behovet for å korrigere ham og fortalte ham at han refererer til kognitiv vitenskap og ikke nevrovitenskap. Da kom jeg til å tenke på det og innså at selv mange velutdannede mennesker ikke forstår forskjellen mellom disse to helt forskjellige grener av vitenskapen. Så jeg bestemte meg for å skrive dette innlegget for å rydde opp en gang for alle.
Po-tay – Til Po-tah-til? Ikke Egentlig!
Nevrovitenskap refererer til studiet av biokjemi, elektrokjemi, genetikk samt anatomien i nervesystemet og hjernen. Teknikkene i denne vitenskapen fokuserer på individuelle nevroner (bildebehandling, patch, ekstracellulær opptak) eller en gruppe nevroner (wide field imaging, spenningsfølsomme fargestoffer, immunoblotting). Det vokste ut av nevrobiologi og klinisk nevrologi, som senere utviklet seg til en egen gren av seg selv. Det er bare opptatt av hvordan hjernen fungerer systematisk, mekanistisk og funksjonelt for å gi opphav til observerbar oppførsel.
Kognitive vitenskapsteknikker studerer hele områder av hjernen ved hjelp av teknikker som fMRI, EEG eller DTI. Det er viktig å huske på at kognitiv vitenskap var en avlegger av psykologi som omhandler studiet av tanke eller kognisjon. Det inkluderer et bredt utvalg av ting under sin paraply, som studiet av problemløsning, språk, oppfatning og beslutningstaking. Vitenskapen startet med slike testbare eller observerbare atferdstrekk på høyt nivå og forstår tankeprosessene i hjernen eller sinnet som gjør det mulig. For eksempel vil en kognitiv forsker studere sosiale relasjoner og psykologi uten å se på det nevrologiske grunnlaget bak det. Mens innsiktene fra nevrovitenskap kan brukes til å kaste mer lys på kognisjon, er det viktig å huske på at vi har å gjøre med noe mye større enn bare nevroner.
Mer nylig har imidlertid begge vitenskapene funnet en felles møteplass. Med fremkomsten av fMRI ble kognitiv vitenskap en hard vitenskap. Med mer finansiering for fMRI-studier har kognitive forskere begynt å generere bilder av hva som skjer i hodet i stedet for bare å spekulere som de pleide å. På samme måte har nevrovitenskap også begynt å jobbe opp fra individuelle nevroner til å danne representasjonsordninger, minne, nevral koding og beslutningstaking. I denne forbindelse har fMRI også hjulpet dem mye, da det endelig har gjort det mulig for dem å gjennomføre levende menneskelige eksperimenter, som har åpnet døren for studiet av menneskelige, høyere kapasiteter. Naturlig, som førte til en felles møteplass mellom de to vitenskaper og begge har stor nytte av felles pool av kunnskap.
Dypere farvann
Dette er ikke slutten av veien skjønt. Økende spesialiseringer har ført til flere grener av studien. For eksempel er det en gren som heter kognitiv nevrovitenskap som studerer de biologiske grunnlaget for kognisjon. Du har også beregningsorientert nevrovitenskap, som i utgangspunktet omhandler studiet av hjernen som en informasjonsprosessor. Selv om det har mye til felles med kognitiv vitenskap, går det steder der sistnevnte ikke kan.
Det er ikke nektet at det er betydelig overlapping mellom disse feltene. Men teknikkene de bruker og fenomenene de studerer er helt forskjellige. Så, hvis du er interessert i å studere biologien bak hjernen, er nevrovitenskap veien å gå. Hvis du vil vite mer om hvordan det menneskelige sinn fungerer, vil kognitiv vitenskap ha de mer relevante svarene.
