Norwegian SciTech News

Kina står for 30 prosent av verdens klimagassutslipp, hvorav en stor andel kommer fra kullkraft. Det er et etablert faktum at Hvis verden skal nå klimamålene, Må Kina erstatte en stor andel av sin nåværende kraftblanding med fornybar energi.

Kullkraft utgjør fortsatt den største andelen av landets energiforsyning langt, men mye har skjedd innen fornybar energiutvikling på kort tid.

” Kina er nå verdensledende innen fornybar energi, både når Det gjelder produksjon og bruk av fornybar kraft. Kina har tatt ledelsen i sol-og vindenergi spesielt,” sier Marius Korsnes.

Korsnes er forsker VED NTNU og har brukt det siste tiåret på å studere utviklingen av fornybar energi I Kina. Like før slutten av 2019 kom han ut med Boken Wind And Solar Energy Transition In China.

boken kaster nytt lys over Hvordan Kinas fornybare industri har utviklet seg og hvilke forvaltningsmetoder regjeringen bruker.

Villig til å eksperimentere

Korsnes har undersøkt hvilke faktorer som har gjort det mulig å bygge ut et nytt energisystem så raskt. Han gir også innsikt i hvordan endring styres strategisk i Kina.

myndighetenes særegne tilnærming gjør dem i stand til å organisere og overvåke innovasjon og utvikling i vind-og solsystemer.

“viljen til å eksperimentere gjennomsyrer Hele Det Kinesiske systemet”, sier Korsnes.

Myndigheter utvikler pilotprosjekter i et bestemt område, og politikkutforming begynner ofte som et lite eksperiment – som deretter blir oppskalert hvis eksperimentet viser seg fruktbart.

” Det er mange grunner til At Kinesiske aktører ser ut til å lykkes i ulike virksomheter, som deres innsats i vindindustrien, “sier Korsnes,” men jeg vil fremheve hvordan Den Kinesiske regjeringen har klart å legge til rette for læring. Samtidig har de unngått utviklingsnedgang på grunn av overproduksjon eller fordi teknologien er for dyr eller av dårlig kvalitet.”

Korsnes er postdoktor ved NTNUS Institutt For Tverrfaglige Kulturstudier og leder forskningsområde 1 I FME NTRANS om norges energi-og klimaendringer.

Norsk Senter FOR Energiovergangsstrategier (NTRANS) forsker på energisystemets rolle i overgangen til nullutslippssamfunn.

God tilgang til elektrisitet er et symbol på utvikling

Industrien i Kina opplever kraftig vekst og landets strømforbruk har vokst enormt de siste 20 årene.

” landet har slitt med å holde tritt med etterspørselen etter elektrisitet, fordi strømforbruket har økt så raskt. Investeringer i næringsutvikling og den raskt voksende vareproduksjonen har økt behovet for elektrisitet dramatisk,” sier Korsnes.

“det faktum at Mange Kinesere nå har en bedre levestandard, bidrar også til økt forbruk,” sier han.

Korsnes understreker At Kinesiske myndigheter er opptatt av at folk skal ha god tilgang til elektrisitet.

” Elektrisitet er en viktig søyle i det moderne samfunn og et symbol på utvikling. Et sentralt mål For Det Kinesiske Kommunistpartiet er å gi folk tilgang til nok – og rimelig-strøm.”

for dette formål subsidierer myndighetene strømmen slik at regningen forblir lav for forbrukerne.

Andre verdensmakter har også anerkjent betydningen av makt for folket. Lenin, sovjetunionens første leder, hadde som en av hans mantraer: “Kommunisme = Sovjetmakt + elektrifisering av hele landet.”

Utfordringer I Strømnettet

den økte produksjonen og forbruket har skapt store utfordringer for Det Kinesiske kraftnettet, som opprinnelig ble satt opp for lavere strømforbruk og for en jevn strømforsyning fra kullkraftverkene.

med kraft fra sol og vind varierer energiforsyningen etter værforhold og årstider.

” Kina har verdens største strømnett, Som De har oppgradert og utvidet med rekordfart, ” sier Korsnes.

utfordringene med strømnettet og hvordan myndighetene arbeider for å tilpasse forholdene til den nye virkeligheten er en del av det han har studert i sitt siste forskningsprosjekt.

” Fornybar energi produserer bare elektrisitet når vinden blåser eller solen skinner, så plutselig må strømnettet forvandles for å tilpasse seg en ujevn strømforsyning. Dette er en stor utfordring. I Europa sliter vi også med å integrere fornybar energi i nettverket,” sier han.

Lover og regs tilpasset behov

Kina løser disse utfordringene gjennom måten politikken implementeres på; myndighetene løser utfordringer og problemer og finner løsninger ved å bruke både formelle og uformelle verktøy, Sier Korsnes.

” Det handler om å legge til rette for prosessen, Og Det er Her Kinesiske myndigheter er fleksible og tilpasser regelverket underveis. For eksempel kan de introdusere en ny lov som er ganske tvetydig, og deretter gradvis justere lovgivningen og avsnittene. På mange måter er denne prosessen praktisk og effektiv,” sier han.

Solindustrien vokste på egen hånd

” det er stor forskjell på hvordan sol-og vindenergi har vokst I Kina, og det er interessant å sammenligne hvordan landet har brakt disse to fornybare energikildene om bord på helt forskjellige måter,” sier Korsnes.

hans tid i Kina har inkludert flere studier og forskningsopphold, to I Beijing og En I Shanghai. Da han ønsket å se nærmere på utviklingen av fotovoltaiske (PV) planter, førte forskningen ham i andre retninger enn han hadde forestilt seg.

“jeg hadde sett mye statistikk og lest mye om veksten av solceller. Men da jeg begynte å snakke med eksperter på smarte og bærekraftige byer i Kina, hadde få av dem hørt om nabolag eller bykvarter som hadde installert solceller.

Det viste seg at mange av solar PV-systemene som ble bygget var store anlegg som var langt borte fra de smarte nabolagene som ble etablert i megasiteter som Beijing og Shanghai. Denne situasjonen forsterket problemene med kraftoverføring.

siden ca 2016 har regjeringen fokusert på å utvikle mer desentralisert solenergi på hustak i mer landlige områder, noe som også har skapt lokal verdi.

” den voksende solcelleindustrien var ikke en bevisst og planlagt innsats fra myndighetene i begynnelsen. Det vokste ut av det faktum at småskala aktører i begynnelsen av 2000-tallet så og utnyttet en forretningsmulighet, til tross for mangel på offentlige støtteordninger for å stimulere utviklingen.

Statlig støtte hjalp

så kom finanskrisen i 2008. Da var solcelleindustrien blitt stor nok til At De Kinesiske sentralmyndighetene gikk inn og sørget for at denne nye industrien ikke sviktet. Den Kinesiske solcelleindustrien klarte dermed å overleve den økonomiske omveltningen som fikk hele verden til å skjelve.

Til 2009 eksporterte Kina nesten alle solcellepanelene de produserte. Men etter hvert ble flere og flere installert hjemme, og landet begynte både å produsere og bruke solenergi.

” solenergiindustrien tok av i 2014, og veksten har vært eksponentiell. Solkraftproduksjonen er nå nesten like omfattende som vindkraft,” sier Korsnes.

” den raske veksten skyldes i stor grad at myndighetene har klart å etablere solide støtteordninger. Samtidig har de måttet finne en balanse slik at støtteordningene ikke blir så gode at de utvider seg for mye for fort. De ser ut til å ha funnet en balanse som fungerer.”

Vindkraft tok av-men for fort

på vindkraftsiden har utviklingen skjedd helt annerledes enn solenergi. Vindkraftinitiativet startet da Kina begynte å importere teknologien fra Andre land, Inkludert Danmark og Tyskland.

Litt Etter Litt tok Kina over produksjonen av vindkraftverk og komponenter.

landet begynte å interessere seg for vind allerede i 2002, men veksten begynte for alvor i 2008.

” siden da har vindkraftindustrien utviklet seg raskt. For fort, ” sier Korsnes.

Fra Og Med 2011 har Kinesiske myndigheter redusert støtteordningene for å begrense utviklingen. For mange vindparker ble bygget raskt, og strømnettet hadde ikke kapasitet til å bruke all elektrisitet som genereres .

Vindbom

under den Kinesiske landbaserte vindindustribommen mellom 2008 og 2011 indikerte flere tegn at utviklingen skjedde for fort. Flere turbiner ble bygget enn solgt, og mange av turbinene var ikke koblet til strømnettet.

utbyggingen av vindkraft i denne perioden var bestemt på lokalt nivå, med en maksimal prosjektgrense på 50 MW. Lokale myndigheter som ønsket å få mest mulig ut av det nye industriprosjektet var “smarte” og godkjente flere prosjekter på 50 MW rett ved siden av hverandre.

dette førte til store prosjektfotspor, noe som nasjonale myndigheter ikke hadde forutsett.

utbyggingen av kraftnettet er regulert på nasjonalt nivå, og kraftnettet var ikke dimensjonert til å motta så mye kraft på en gang. Dette resulterte i at mange av turbinene ikke kunne levere kraften de produserte.

sentralmyndighetene besluttet i 2011 at NDRC (National Development And Reform Commission) måtte godkjenne nye prosjekter. Dette førte til redusert vekst i vindkraftutviklingen.

kvalitet over kvantitet

for å unngå overkapasitet og dårlig fungerende turbiner, endret styrende myndigheter også kriteriene for hvem som kunne vinne anbud. Tidligere hadde kostnader vært et viktig kriterium, men nå opplever, graden av lokalproduserte deler og tekniske planer ble viktige kriterier.

” dette er noen av tiltakene som endret fokus fra å produsere størst mulig mengde til vekt på kvalitet. Kriterieendringene er eksempler på Hvordan Den Kinesiske regjeringen bruker en fleksibel og eksperimentell tilnærming til utforming og gjennomføring av politikk, ” sier Korsnes.

” Å Ta risiko, og samtidig tenke langsiktig og sikre fleksibel politikk, er kvaliteter som kan føre til at bærekraftige løsninger for fremtiden oppnås raskere.”

Mange av verdens største vindturbinfirmaer er Nå Kinesiske.

Mesteparten Av Kinas vindkraftkapasitet er landbasert, men offshore vind er en voksende prioritert industri.

Investeringer i fornybar energi som følge av finanskrisen

Kina gjorde fornybar energi til en strategisk viktig industri for Kina etter finanskrisen, og i dag får investeringer i fornybar energi betydelig statlig støtte.

” Det Vi ser Nå I Kina er en stor strategisk, statlig satsing på fornybar energi. Staten legger til rette for fornybar innovasjon”, sier Korsnes.

“det ligner den norske investeringen i oljeindustrien på 70-tallet.men I Norge ser Det ut til at vi har glemt viktigheten av å støtte utvikling og innovasjon når det gjelder fremtidens energi,” legger han til.

Verdens største demning

Vannkraft står for så mye som 18 prosent Av Kinas totale kraftproduksjon.

Maos iver etter å utvikle vannkraft var en stor drivkraft for å oppnå sin fremtredende plass i fornybar energiproduksjon. En av hans drømmer var å bygge verdens største dam. Three Gorges Dam som spenner Over Yangtze-Elven, ble bare fullført 30 år etter Maos død, men det er faktisk nå verdens største dam og leverer store mengder kraft.

Kull mottar indirekte subsidier

selv om fornybar energi vokser raskt, står kull fortsatt for 69 prosent av landets kraftproduksjon.

Lokale myndigheter ønsker ofte å støtte kullkraft fordi det gir stabil inntekt og gode skatteinntekter til kommunen eller bygda. Kull drar fortsatt fordel av indirekte tilskuddsordninger som gunstige avtaler for kraftproduksjon og kraftforsyning.

Korsnes understreker at Mye Av kinas kraftproduksjon, ikke minst kull, brukes til industri og vareproduksjon, og at mye av utslippene er såkalte “eksporterte utslipp”. Det vil si at kraft brukes til å produsere varer som eksporteres.

“Vesten importerer mange varer Fra Kina, så som forbrukere har vi også et ansvar og en mulighet til å utøve innflytelse. Vi kan for eksempel kreve at varene produseres ved hjelp av fornybare energikilder”, sier Korsnes.

Mer informasjon Om Kinas kullkraft i Denne artikkelen Fra Wired.