Original ArticleChlamydophila pneumoniae diagnostics: betydningen av metodikk i forhold til tidspunktet for prøvetaking

den diagnostiske effekten AV PCR-basert deteksjon ble sammenlignet med single-serum IgM antistoff måling og IgG antistoff serokonversjon under et utbrudd Av Chlamydophila pneumoniae i et militært samfunn. Nasopharyngeal swabs FOR PCR – basert deteksjon, og serum, ble oppnådd fra 127 conscripts under utbruddet. Serum, trukket mange måneder før utbruddet, ga baseline antistoffstatus. C. pneumoniae IgM og IgG antistoffer ble analysert ved hjelp av mikroimmunfluorescens (MIF), enzymimmunoassay (EIA) og rekombinant ELISA (rELISA). To referansestandardtester ble anvendt: (I) C. pneumoniae PCR; og (ii) analyse Av c. pneumoniae IgM antistoffer, definert som positive hvis ≥2 IgM antistofftester (dvs.rELISA med MIF og/eller EIA) var positive. Hos 33 personer, hvorav to testet negativt I Henhold Til IgM antistoffanalyser Og IgG serokonversjon, ble C. pneumoniae DNA detektert VED PCR. Sensitiviteten var henholdsvis 79%, 85%, 88% og 68%, og spesifisiteten var henholdsvis 86%, 84%, 78% og 93% for MIF IgM, EIA IgM, rELISA IgM og PCR. Hos to personer ble akutt infeksjon diagnostisert på Grunnlag Av IgG-antistoff serokonversjon alene. Sensitiviteten til PCR-deteksjon var lavere enn for Noen IgM-antistoffanalyse. Dette kan forklares ved sent prøvetaking, eller clearance av organismen etter antibiotikabehandling. Resultatene av analyseevalueringsstudier påvirkes ikke bare av valg av referansestandardtester, men også av tidspunktet for prøvetaking for de forskjellige testprinsippene som brukes. På grunnlag av disse funnene anbefales en kombinasjon av nasofaryngeal swabbing FOR PCR-deteksjon og spesifikk single-serum IgM-måling ved akutt respiratorisk c. pneumoniae-infeksjon.