En komparativ studie av enkel og valg reaksjonstid I Parkinsons, Huntingtons og cerebellar sykdom. | Jiotower

Abstrakt

målet med studien var å sammenligne kvantitative og kvalitative likheter og forskjeller i ytelsen til pasienter med Parkinsons sykdom, Huntingtons sykdom og cerebellar sykdom på en rekke reaksjonstidsoppgaver. SIMPLE reaction time (SRT), uncued og full cued four choice (CRT) oppgaver ble utført av åtte pasienter Med Parkinsons sykdom etter seponering av dopaminerg medisinering i gjennomsnitt 14,4 timer; av syv ikke-dementerte pasienter Med Huntingtons sykdom og av åtte pasienter med cerebellar sykdom. En s1 (advarsel signal/precue)-S2 (imperative stimulus) paradigmet ble brukt i alle oppgaver, Med S1-S2 intervall tilfeldig varierende mellom 0, 200, 800, 1600 og 3200 ms på tvers av forsøk. Pasientene med Huntingtons sykdom hadde en betydelig lengre SRT enn De Med Parkinsons sykdom. Ingen av de andre gruppeforskjellene i ukuede OG ubesvarte SRT og CRT var signifikante. For Pasientene Med Parkinsons sykdom og de med cerebellar sykdom, var unwarned SRT raskere enn uncued og unwarned CRT. FOR Pasientene Med Huntingtons sykdom var DENNE CRT/SRT-forskjellen ikke signifikant. Et advarselssignal før den imperative stimulansen resulterte i en reduksjon av reaksjonstiden i alle tre gruppene. Advance informasjon gitt Av S1 om responsen som ville være nødvendig Av S2 ble brukt av pasienter i alle tre grupper, tydelig fra reaksjonstider i fullt cued CRT oppgaven er raskere enn de i uncued CRT tilstand. Pasienter med cerebellar sykdom hadde langsommere bevegelsestider i SRT-og CRT-forholdene sammenlignet med pasientene Med Parkinsons sykdom og Huntingtons sykdom, hvis tider ikke var forskjellige. I EN SRT-tilstand, da fraværet av et advarselssignal var forutsigbart, var pasienter med cerebellar sykdom, og i mindre grad De Med Huntingtons sykdom, i stand til å opprettholde en generell motorberedskap før den imperative stimulansen. Dette var ikke tilfelle for Pasientene Med Parkinsons sykdom som virket mer avhengige av tilstedeværelsen av et advarselssignal for å redusere reaksjonstiden. Med noen få unntak var mønsteret av resultatene fra de tre gruppene kvalitativt like. Det kan konkluderes med at lignende reaksjonstidsunderskudd finnes I Parkinsons sykdom, hos pasienter med andre lidelser i basalgangliene (Huntingtons sykdom), så vel som de med en sykdom som sparer basalgangliene (cerebellar sykdom). Den ikke-spesifikke langsomheten observert på atferdsnivå kan imidlertid ha ulike sentrale mekanismer.