Redaktørbegrepet “intelligens”: Nyttig eller ubrukelig?
denne lederartikkelen drøfter den siste utviklingen i forståelsen av intelligens i lys av eksperimentelle bevis, særlig i arbeidet med reaksjonstid og i gjennomsnitt fremkalte potensialer. Det hevdes for det første at oppfatningen av en generell intelligensfaktor ikke bør forlates, som mange nyere etterforskere har foreslått, men er ikke bare nyttig, men nødvendig for å forklare empiriske data levert av bekreftende faktoranalyse, flerdimensjonal skalering og så videre. Det hevdes videre at forsøk på å forklare forskjeller i kognitiv funksjon når det gjelder læring, kulturelle og miljømessige variabler og pedagogiske faktorer, ikke kan redegjøre for nyere bevis som viser høye korrelasjoner mellom elementære fysiologiske (fremkalte potensialer) og perceptuelle motoriske prosesser (reaksjonstider, bevegelsestider, inspeksjonstider) og IQ. Det er foreslått at striden om betydningen av intellegence har vært i stor grad skyldes en unnlatelse av å observere tredelt natur intelligens, og at enhver tilstrekkelig teori må ta hensyn til eksperimentelle data og teoretiske betraktninger her oppsummert. Sammen har disse gitt opphav til et “nytt utseende” i konseptualiseringen av intelligens (Eysenck, 1986).
