Sammenligning mellom 30:1 og 30:2 Kompresjon-til-ventilasjonsforhold For Kardiopulmonal Gjenopplivning: Er To Ventilasjoner Nødvendige?
Mål: Kontroversen fortsetter over behovet for ventilasjon og optimal kompresjonsventilasjon (CV) – forhold under kardiopulmonal gjenopplivning (HLR). Målet med denne studien var å relativt belyse effekten på hemodynamikk og arteriell oksygenmetning av en enkelt ventilasjon i forhold til to påfølgende ventilasjoner under HLR i en hundemodell for hjertestans.
Metoder: Tjue mongrel hunder ble delt inn i to grupper. Etter 3 minutter med ventrikkelflimmer (VF) mottok enkeltventilasjonsgruppen HLR med ET 30:1 CV-forhold, og to-ventilasjonsgruppen mottok HLR med et 30:2 CV-forhold, alle med romluft i 7 minutter. Deretter ble kontinuerlige brystkompresjoner og intermitterende ventilasjon med en hastighet på 10 per minutt fulgt i begge grupper i 10 minutter. Hemodynamiske parametere, arterielle blodgassprofiler og variabler fra HLR ble sammenlignet ved baseline og ved 5, 10, 15 og 20 minutter etter induksjon av VF.
Resultater: Hemodynamiske parametere inkludert systolisk og diastolisk trykk i aorta, systolisk og diastolisk trykk i høyre atrium, koronarperfusjonstrykk, slutttidevanns karbondioksidspenning og arterielle blodgassprofiler inkludert arteriell oksygenspenning, arteriell oksygenmetning og arteriell karbondioksidspenning var ikke forskjellige mellom to grupper under HLR. I 30: 1-gruppen var perioden med kompresjonsavbrudd kortere og brystkompresjonsfraksjonen var høyere enn i 30:2-gruppen (6 sek/min vs 10,9 sek/ min, p < 0,001; 90,0% vs 81,8%, p < 0,001).
Konklusjoner: HLR med ET 30:1 CV-forhold, sammenlignet MED HLR med et 30:2 CV-forhold, resulterer i sammenlignbar arteriell oksygenmetning og hemodynamikk.
