Test

Robert Dahl har berømt hevdet at demokratiet har gjennomgått store transformasjoner fra selve oppstarten til i dag, blant annet fra de demokratiske bystatene til nasjonalstatene, fra småskalapoliter til massedemokratier. En felles identitet blant folket i en politikk utgjør hjørnesteinen i legitimiteten til majoritære beslutninger, som oppfattes av borgere av et demokratisk system. Å føle en del av det samme samfunnet gjør majoritære beslutninger akseptable for minoriteten. Tvert imot, unnlatelse av å generere slike følelser av fellesitet utelukker solidaritet og utfordrer legitimiteten til demokratiske institusjoner. Dette bringer oss til nøkkelspørsmålet om vi kan stå overfor en ny transformasjon av demokrati, særlig når det gjelder identitetsdemokratiets nexus. Konteksten for dette spørsmålet er at identitet og identitetspolitikk ser ut til å spille en viktig rolle i fenomener som er nært knyttet til dagens utfordringer for demokratiet. Etter hvert som stadig flere av borgerne i demokratiske land er desillusjonert med liberalt demokrati, blir de i økende grad fristet av populistisk politikk, paroler av proteksjonisme og krav om løsrivelse (og jingoistiske svar på mer autonomi og desentralisering), samt angrep på minoritetsrettigheter. Diskursen om enkle og smale identiteter trer inn i valgte stillinger av medlemmer av populistiske, autoritære og anti-pluralistiske partier og påvirker dagens politiske og samfunnsdebatter.På bakgrunn av dette tar Denne Delen sikte på å se på identitetens rolle for den oppfattede legitimiteten til demokratiske systemer. Mens en felles identitet tradisjonelt betraktes som grunnlag for et legitimt demokratisk system, brukes identitetspolitikk for tiden til å utfordre legitimiteten til liberale demokratiske systemer. Politiske ledere i demokratier appellerer ofte til (nativist, majoritarian eller etnisk) identitet, da de begrenser frie massemedier, radikaliserer offentlig diskurs mot pluralisme og undergraver systemet med kontroller og balanser for å unnslippe institusjonell kontroll over deres styre. Samtidig ligger den mer tradisjonelle koblingen mellom identitet og legitimitet til grunn for politiske kampanjer for å “gå ut” fra større statsdannelser. Disse kampanjene appellerer ofte til følelsene av snevert definert identitet kombinert med mobilisering mot minoriteter eller oppfattet undertrykkelse av majoritetsgruppen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.