Buss Drøm Betydning Og Tolkninger

alle passasjerene ble sittende, min mor satt mellom vinduet og meg jeg holdt min bag klar av midtgangen mens hun plassert henne på hennes føtter og delvis under sitt sete som sjåføren hoppet på åpnet drivere lav dør og gled inn i sitt sete. Han virket en munter karakter som han svingte hodet tilbake mot passasjerene og møtt oss med en muntre Middelhavet aksent hallo, som virket overdrevet, men sannsynligvis var ikke. De Fleste av passasjerene smilte på hans happy go lucky holdning. Da bussen startet, unnskyldte han seg for sin lateness og minnet oss om at de som allerede var på, kunne betale da de gikk av. La meg ta en titt, han gliste, ja jeg vil huske dere alle, sa han etter et raskt blikk langs radene før retur tilbake til drivhjul synge noen sang jeg aldri hadde hørt om, men som gjorde min mor snigger. Førerens bakspeilet viste en bit av hans mørke mandelformede øyne og en klump av mørkt hår som falt over dem hver gang han snudde et hjørne eller bremset raskt. Skravling på bussen var uendelig, raslingen av aviser, og handleposer, dinging av klokken som folk fikk på og av bussen, de stille pauser når alle som kunne høres var lyden av motoren og bussen tannhjul blir endret før til slutt var det min mors stopp. Jeg flytter inn i midtgangen som hun rikke langs setet med hennes veske og flere andre poser. Vi tok farvel da sjåføren ventet på at hun skulle gå av, og av hun gikk, jeg flyttet langs setet, nær vinduet og så henne krysse fortauet og gå mellom gapet i hullet i veggen, over en gjørmete stripe av jord og langs den cindered banen, andre mennesker gikk av også, etter henne, da bussmotoren rystet og rumlet, det var da jeg følte noe røre foten min under setet, da jeg fumlet rundt, skjønte jeg at det var min mors veske og grep den jeg ringte til sjåføren for å stoppe bussen akkurat som han var i ferd med å trekke ut fra bussholdeplassen.
Mamma Mia han ringte tilbake smilende, hendene i luften, skynd skynd han lo da jeg børstet gjennom midtgangen mot dørene. Jeg vil ikke være et minutt vent, hun glemte vesken hennes. Jeg fikk øye på min mors mørke vinterjakke waddling i avstanden.
Hurry Hurry sa sjåføren da jeg gikk av bussen og på betongen. I gapet av veggen bakken var gjørmete, men jeg klarte å hoppe over pytter og rase langs betong kall, Mor Mor vente! Hun snudde seg ikke og hørte meg ikke før jeg var rett bak henne og sa åndeløst, mamma! Du glemte veska på bussen!
er du sikker på at den er min?
Selvfølgelig er det se jeg sa
Så det er hvordan skjedde det
jeg vet ikke, men bussen venter jeg må komme tilbake.
Ok! Ok, Fortsett, du vil ikke at det skal gå uten deg.
Ser tilbake på bussen, mange ansikter kikket på meg, sjåføren stod nå på plattformen og en annen sjåfør snakket med ham, han må ha trodd at vår sjåfør hadde motorproblemer.
jeg snudde meg raskt på hælene med moren min bak meg, som mødre gjør, fulgte hun meg tilbake for å sikre at jeg kom på bussen.
Mamma bare gå jeg sa at jeg vil ha det bra.
jeg nådde snart stripen av gjørme, strekningen virket fylt med mer regn enn det var for noen øyeblikk siden så mye at jeg ikke følte at jeg kunne ha hoppet det uten å få føttene mine veldig våte.
bussjåføren vinket og ringte.
jeg dithered av den lange grøften og bestemte meg for å kaste min lille pose over til veggen først slik at mine ahnds var fri for balanse eller å fange veggen da jeg landet, men posen falt i grøften. Ut av desperasjon hoppet jeg grøften halv landing i muddied vannet og nå under veggen kunne jeg ikke se bussen eller passasjerene gjennom de små vinduene, men kunne se sjåføren som han lente seg over den høye veggen.
jeg sitter fast jeg sa
han lo Og i sin sing songy stemme sa det var ok han skulle få meg og posen.
jeg hang på en tynn hylle av veggen mine føtter i gjørmen sakte glir ned i vannet som føreren lente seg over veggen strekker armene holder en pinne nå i den ene hånden og bare fanget håndtaket på vesken min og fisket den ut av vannet. Deretter tok han hendene mine tett i grepet og fant fotfeste i veggen klarte å trekke meg opp på toppen av veggen, hvor jeg rullet over og ned på fortauet på den andre siden med bare et gjørmete par sko, og føttene knapt våte i det hele tatt.
“Tusen Takk”, sa jeg til sjåføren .Alle på bussen jublet, sjåføren bøyde seg for publikum, ga meg min soggy bag, så meg tilbake på bussen og hoppet tilbake i førersetet.
“Så beklager”, sa jeg til passasjerene, så unnskyldende at selv de som ikke så den morsomme siden av det, tilgav meg for å holde dem sent. Mamma sto på den andre siden av veggen vinket. Jeg vinket tilbake til hun var ute av syne, og alt jeg kunne høre var humming av motoren mens jeg satt stille og reflekterte, smilte tilbake på ansiktet i førerens bakspeil.