effekt av mineraltilskudd til sitronsyre på emalje erosjon
målet med denne studien var å evaluere effekten av mineraltilskudd til sitronsyre (1%; pH 2,21) på emalje erosjon under kontrollerte forhold i en kunstig munn. Fra hver av 156 bovine snitt ble det laget en polert emaljeprøve. Prøvene ble delt mellom 13 eksperimentelle grupper (n=12). I gruppe 1 ble sitronsyre bare brukt (kontroll). I grupper 2-10 enten kalsium, fosfat eller fluor i forskjellige lave konsentrasjoner ble blandet til sitronsyre. I grupper 11-13 ble sitronsyren supplert med en blanding av kalsium, fosfat og fluor. For demineralisering ble prøvene skyllet med den respektive oppløsningen i 1 min, umiddelbart etterfulgt av en remineraliseringsperiode med kunstig spytt (1 min). Prøvene ble syklet gjennom denne vekslende prosedyren fem ganger etterfulgt av skylling for 8 h med kunstig spytt. De – og remineraliseringssyklusen ble gjentatt tre ganger for hver prøve avbrutt av 8 h-remineraliseringsperioder. Før og etter forsøkene ble prøvene undersøkt ved hjelp av microhardness testing (Knoop hardhet) og laser profilometri. Hardhet tap og emalje oppløsning var betydelig høyere for kontrollene i forhold til de gjenværende gruppene. Signifikant laveste hardhetstap for alle grupper ble registrert for gruppe 12 med blanding av kalsium, fosfat og fluor til sitronsyre. Det signifikant høyeste emaljetapet ble registrert for kontrollene sammenlignet med alle andre prøver. Gruppe 3 og 4 viste signifikant lavere og høyere vevstap sammenlignet med de resterende gruppene (2-13), henholdsvis. De andre gruppene skilte seg ikke vesentlig fra hverandre.
Modifikasjon av sitronsyre med kalsium, fosfat og fluor har et betydelig beskyttelsespotensial med hensyn til tannerosjon. Men med de lave konsentrasjonene påført emaljeoppløsning kunne ikke helt forhindres.
