Farge I Komposisjon
som nevnt i forrige kapittel, er farge det tredje laget av komposisjon. For vårt formål svart, grå, og mens anses verdier, ikke farger; dermed et bilde gjengitt bare i disse tonene ikke bruker prinsippene for fargesammensetning. Som vi så i forrige kapittel, er det spesifikke måter å håndtere linje, verdi og tekstur i komposisjon som trekker seeren inn og formidler kunstnerens budskap vellykket. Så også, med farge, både når det gjelder plassering og kombinasjon.
en farge som er ulik alle andre i en komposisjon vil trekke oppmerksomhet og krever derfor nøye plassering. Bruk en unik farge der du vil lede betrakterens øye. Du kan også bruke en unik farge som en aksent for å live opp et bilde. hvis en unik farge er plassert for nær en kant eller et hjørne, vil øyet bli tiltrukket der og dermed forlate sammensetningen. Hvis en slik vanskelig plassering er uunngåelig, er det nyttig å plassere en annen unik farge m a posisjon overfor den første. For eksempel, hvis en unik farge leder øyet til ekstreme høyre side av sammensetningen, vil en annen unik farge på venstre side bidra til å bringe den tilbake.
det er mange måter å organisere fargene i en komposisjon, men i hovedsak er det bare fire grunnleggende ordninger: monokromatisk, komplementær, analog og triadisk. Disse fire er tilstrekkelig for de fleste situasjoner, og hver har sin egen innflytelse på stemningen i et bilde.
Monokromatiske Fargeskjemaer
Monokromatisk betyr en farge og inkluderer de lyse, midtre og mørke verdiene for den fargen. Det er vanligvis ikke vanskelig å harmonisere en monokromatisk fargevalg og liten bekymring for plassering av odde farger. Stemningen opprettet med denne ordningen er vanligvis enkel og direkte, og dens spesifikke betydning avhenger av fargen som er valgt. For eksempel bruker det meste mellomverdier av en gul-oransje en følelse av gjennomgripende varme og sikkerhet. Det ville være vanskelig å lage et skremmende bilde ved hjelp av denne fargen uten å dramatisk skifte verdiene og / eller bruke en lor av diagonaler i den lineære sammensetningen. Bruk av blågrønn vil imidlertid resultere i en følelse av kul løsrivelse, mens rødviolett vil foreslå sensualitet. Betydningen av farger er selvfølgelig underlagt personlig, politisk og kulturell tolkning.
