Vanlig Artikkelkomplisert divertikulose
‘Ukomplisert’ divertikulitt kan forebygges fra å utvikle seg til ‘komplisert’ divertikulitt ved tidlig diagnose og aktiv medisinsk behandling. Komplisert divertikulitt utvikler seg fra en peridivertikulær abscess, til en perforering med peritonitt, til fistulering i tilstøtende viskose, til luminal innsnevring ved betennelse eller strikturdannelse som forårsaker obstruksjon. Computertomografi (CT) skanning er diagnostisk bildemodalitet når divertikulitt mistenkes og tillater perkutan drenering av peridivertikulære abscesser som vil øke effekten av antibiotikabehandling med oppløsning av akutt episode hos 75% av pasientene. Dermed blir en emergent eller akutt operasjon omgjort til en valgfri operasjon, og en to-trinns operativ prosedyre, nemlig en midlertidig stomi og en annen operasjon, unngås.
Intervensjonskirurgi er presserende for perforering og obstruksjon. Mens Hartmanns reseksjon og midlertidig kolostomi har vært foretrukket operativ prosedyre, er reseksjon med primær anastomose under gunstige forhold å foretrekke. Selv om en midlertidig stomi kan være nødvendig med primær anastomose, og derfor er prosedyren en to-trinns prosedyre som Ligner På En Hartmann, er lukking av stomien mindre krevende og har lavere sykelighet. En ettrinns reseksjon og anastomose er standard elektiv behandling for symptomatiske fistler og strikturer.
