Antall lymfeknuter OG Overlevelse etter Reseksjon for Tykktarm Og Endetarmskreft | Jiotower

ANTALL UNDERSØKTE LYMFEKNUTER

International Union Against Cancer, American Joint Committee on Cancer, Og et nasjonalt Kreftinstitutt konsensuspanel har alle anbefalt evaluering av minst 12 noder for å sikre tilstrekkelig prøvetaking. 7-9 College Of American Patologists har i mange år anbefalt patologisk undersøkelse av minst 12 noder for å nøyaktig forutsi node negativitet.10 hvis færre enn 12 noder er funnet etter grundig bruttoundersøkelse, er det anbefalinger for bruk av ekstra visuelle forbedringsteknikker.

likevel tyder populasjonsbaserte data på at bare 37% av kolonkreftpasientene har tilstrekkelig lymfeknuteevaluering (dvs.minst 12 noder undersøkt).11 faktisk førte bekymring for utbredt understaging av pasienter til utvikling av anbefalinger for vurdering av adjuvant kjemoterapi hos kolonkreftpasienter med et lite antall undersøkte noder.12

i den nylige systematiske oversikten over lymfeknutetall ble det rapportert et bredt spekter av kuttpunkter for antall noder som var nødvendige for å ha en assosiert forbedring i overlevelse.5 Funn varierte fra 6 noder13 til 40 noder.14 12-node minimum har blitt godkjent av mange grupper fordi det var et forslag om “avtagende avkastning” utover undersøkelse av 12-17 noder.5 det er imidlertid uklart om en høyere lymfeknutehentingsrate forbedrer staging av tykktarmskreft, og årsakssammenheng mellom lymfeknutetall og overlevelse forblir uklart.

Mange faktorer påvirker antall undersøkte lymfeknuter, inkludert omfanget av kirurgisk reseksjon, pasientens alder, tumorplassering og patologiteknikker. Pasientfaktorer må også tas i betraktning; eldre alder og fedme er forbundet med redusert lymfeknuteutvinning.11,15 Tumorplassering kan spille en rolle, siden høyresidige svulster generelt er forbundet med høyere antall undersøkte lymfeknuter.5 antall lymfeknuter involvert kan også gjenspeile pasientens forbedrede immunrespons; som sådan kan forholdet mellom node teller og overlevelse bli forvirret av tumor-vert respons, siden en sterkere immunologisk respons fører til forbedret overlevelse.16

Kirurgavhengige faktorer må også tas i betraktning. Sikkert, omfanget av reseksjon bestemmes av kirurgen i operasjonen. Aksepterte onkologiske prinsipper for kirurgisk reseksjon inkluderer reseksjon av det involverte segmentet av kolon og proksimal ligering av den matende vaskulære pedicle, med en blokklymfadenektomi av tilhørende drenerende lymfeknuter. Hvis en svulst er funnet mellom to drenering fartøy, er det viktig å inkludere fordelingen av begge disse fartøyene. Patologisk evaluering etter kirurgisk reseksjon er avgjørende for å bestemme etterfølgende behandling, siden adjuvant kjemoterapi er indisert for pasienter med lymfeknutemetastaser. Videre må laparoskopiske kolonreseksjoner holdes til de samme standarder som åpne prosedyrer.17

Reseksjon av rektal kreft, på grunn av anatomiske hensyn, krever en tilstrekkelig omkretsmargin. Ytelse av en total mesorektal excision (TME) sikrer at fett, kar og lymfater som finnes i visceral bekken fascia fjernes en blokk med rektal kreft. Tumor involvering av omkretsmarginen er den mest kritiske faktoren for å forutsi lokal gjentakelse og øker uavhengig risikoen for død av sykdom.18 det er variasjoner i omfanget av patologisk undersøkelse som også skal vurderes. Studier har vist at variasjon i antall undersøkte lymfeknuter kan tilskrives patologiassistenter som behandler prøver19 eller å øve mønstre av patologene selv.20

Endetarmskreft, spesielt i sammenheng med neoadjuvant terapi, fortjener spesiell vurdering i denne diskusjonen av lymfeknute undersøkelse priser. Preoperativ strålebehandling ser ut til å redusere antall undersøkte noder.21 det er ukjent om preoperativ kjemoradiasjon reduserer lymfeknutetall mer enn stråling alene. På grunn av den økende bruken av preoperativ strålebehandling hos pasienter med mellom-og høyrisiko endetarmskreft, er prognostisk betydning av lymfeknutetall i endetarmskreft mindre klar.

mens staging er avhengig av antall positive noder, forutsetter et høyere antall undersøkte noder ikke nødvendigvis å ha flere noder involvert. For å bidra til å justere for problemet med lave lymfeknutetall, har bruken av “lymfeknuteforhold” blitt foreslått for å stratifisere risiko hos pasienter I FASE III. Studier viser at et lavere forhold mellom antall positive noder og totalt antall undersøkte noder (beregnet som andel) er forbundet med både sykdomsfri overlevelse og total overlevelse ved tykktarmskreft.22