Grunnleggere Online [Tilbake til normal visning]

Til Den store Rådgiver for de tretten branner.

Talen Til Korn-planter, Halv-byen og stor-tre høvdinger Av Senecca Nasjonen.

Far

stemmen Til Senecca Nation taler til deg den store Rådgiver, i hvis hjerte, de vise menn i de tretten branner, har plassert sin visdom. Det kan være veldig lite i ørene dine, & vi ber deg derfor om å lytte med oppmerksomhet. For vi skal tale om det som er meget stort for oss. Da din hær kom inn I De Seks Nasjoners Land, kalte vi Deg Byens ødelegger, og til denne dag, når det navnet blir hørt, ser våre kvinner bak dem og blir bleke, og våre barn klamrer seg nær halsen på sine mødre.1 Våre Rådsherrer og krigere er menn og kan ikke frykte, men deres hjerter er bedrøvet av våre kvinners frykt & barn og ønsker at den skal bli begravet så dypt at den ikke lenger blir hørt. Da du ga oss fred, kalte vi deg far, fordi du lovte å sikre oss i vårt land. Gjør dette og så lenge Som Landet skal forbli som elskede navn skal leve i hjertet Av Hver Senecca.

Fader,

vi mener å åpne våre hjerter for deg, og vi oppriktig ønsker, at du vil la oss forstå, hva du bestemmer deg for å gjøre. Da våre høvdinger kom tilbake fra fort Stanwix-traktaten og la for Vårt Råd det som hadde blitt gjort der, ble Vår Nasjon overrasket over å høre hvor flott Et Land du hadde tvunget dem til å gi opp til deg uten å betale oss noe for det.3 Alle sa at deres hjerte ennå var hovent mot oss for det som hadde skjedd under krigen, men at du en dag ville tenke på det med mer godhet. Vi spurte hverandre hva vi hadde gjort for å fortjene en slik streng straff.

Far,

da du tente dine tretten branner separat, sa de vise menn som samlet seg på dem, at du alle var brødre, barn av en stor Far som også betraktet det røde folk som sine barn. De kalte oss brødre og inviterte oss til hans beskyttelse. De fortalte oss at han bodde bortenfor de store vannene hvor solen først står opp: at han var En Konge hvis makt ingen mennesker kunne motstå, og at hans godhet var lys som den solen. Det de sa gikk til bunnen av våre hjerter: Vi aksepterte invitasjonen og lovet å adlyde ham. Hva Senecca Nation lover de trofast utføre; og når du nektet lydighet Til At Kongen han beordret oss til å hjelpe sine kjære menn i å gjøre deg edru. Ved å adlyde ham gjorde vi ikke mer enn dere selv hadde ledet oss til å love. Mennene som hevdet dette løftet sa at du var barn og hadde Ingen Våpen som når de hadde rystet deg, du ville sende. Vi lyttet til dem og ble lurt til din hær nærmet våre byer. Vi ble bedratt, men deres folk som lærte Oss å betro Seg Til Den Kongen, hadde hjulpet til med å bedra oss, og de hadde vist seg i deres hjerter. Er skylden vår?

Fader,

da vi så at vi ble forført og hørte invitasjonen som du ga oss til å nærme seg ilden du hadde tent og snakke med deg om fred, skyndte vi oss mot den. Du fortalte oss da at vi var i din hånd & at ved å lukke den kunne du knuse oss til ingenting; og du krevde av oss et stort Land som prisen på den freden du hadde tilbudt oss; som om vår mangel på styrke hadde ødelagt våre rettigheter. Våre Høvdinger hadde følt din makt & var ute av stand til å kjempe mot deg, og de ga derfor opp Det Landet. Det de ble enige om, har bundet vår nasjon. Men din vrede mot oss må nå kjøles ned, og selv om Vår Styrke ikke har krympet eller din makt blir mindre, ber vi deg om å vurdere rolig var vilkårene diktert til oss rimelig og rettferdig?

Fader,

dine kommissærer da De trakk linjen som skilt landet da gitt opp til deg, fra det som du avtalt bør forbli å være vår gjorde, mest høytidelige løftet, at vi skulle være sikret i freds besittelse av de land som vi bebodde, Øst, & Nord, av denne linjen. Binder dette løftet deg?2364 1238 Hør nå, Vi ber dere om det Som siden har hendt med Dette Landet. Den dagen vi avsluttet traktaten i fort Stanwix, fortalte kommissærer fra Pensylvania våre høvdinger at de hadde kommet dit for å kjøpe fra oss, Alle Landene som tilhører oss innenfor Deres stats linjer, og de fortalte oss at deres linje ville slå Elven Susquehanna nedenfor Tioga-grenen. De forlot oss for å vurdere avtalen ‘ til neste dag. Neste dag la vi dem vite at vi ikke var villige til å selge Alle Landene i Deres Stat, og foreslo å la dem få en del av det som vi pekte på dem i deres kart.

de fortalte oss at de måtte ha det hele: at det allerede var avstått til dem av den store Konge da han gjorde fred med deg, og var deres egen. Men de sa at de ikke ville dra nytte av det, og var villige til å betale oss for det på samme Måte Som Deres Forfedre. Våre høvdinger var ikke i stand til å kjempe på den tiden, & derfor solgte De Landene opp til linjen som da ble vist dem som Statens linje. Det Som Kommissærene hadde sagt om landet etter å ha blitt avstått til dem i fred Våre Høvdinger betraktet bare for å redusere prisen, & de passerte det med svært lite varsel; men siden den gang har vi hørt så mye av retten til våre land Som Kongen ga Da Du gjorde fred med ham at det er vårt inderlige ønske du vil fortelle oss hva De betyr.

Far,

vår nasjon bemyndiget John Livingston å la ut en del av våre land på leie. Han fortalte oss at Han ble sendt Av Kongressen for å gjøre dette for oss, og vi frykter at han har lurt oss på skrivingen han fikk fra oss: For siden den tiden vi gir den makten, har En Mann Med Navnet Phelps kommet blant oss, og hevdet hele Landet vårt nord for linjen Pensylvania under kjøp fra Den Livingston som han sa han hadde betalt tjue tusen dollar for det.4 Han sa også at han hadde kjøpt likeså av Rådet over de tretten ildsteder og betalt dem tyve tusen daler mere for det samme. Han sa også at det ikke tilhørte oss, for den store Kongen hadde avstått alt sammen da dere sluttet fred med ham. Dermed hevdet han hele landet Nord For Pensylvania og vest For Landene som tilhører Cayugas. Han krevde det: han insisterte på hans krav og erklærte at han ville ha alt. Det var umulig for oss å gi ham dette, og vi nektet umiddelbart. Etter noen dager foreslo han å kjøre en linje på en liten avstand Østover av vår vestlige grense som vi også nektet å godta. Han truet oss med umiddelbar krig hvis vi ikke overholdt det. Ved denne trusselen Holdt Våre Høvdinger Et Råd og de ble enige om at ingen krig kunne være verre enn å bli drevet med våre koner & barn fra det Eneste Landet vi hadde rett til. og derfor svak som vår nasjon var, bestemte de seg for å ta sjansen på krig i stedet for å underkaste seg slike urettferdige krav, som syntes å ha ingen grenser. Street den store handelsmann I Niagara var da med oss etter å ha kommet på anmodning Fra Phelps, og som han alltid hevdet å være vår gode venn vi konsultert ham om dette emnet; han fortalte oss også, at Våre Land hadde blitt avstått Av Kongen, og at Vi må gi dem opp.5

Forbauset over det vi hørte fra hvert kvartal, med hjerter akeing med medfølelse for våre kvinner og barn, ble vi dermed tvunget Til å gi opp Hele Vårt Land Nord For Linjen Av Pensylvania, Og Øst For Chenesco elven opp til gafler, Og Øst For En Sør linje trukket fra det gaffel Til Pensylvania linjen. For Dette Landet phelps enige om å betale Oss Ti tusen dollar i hånden og ett tusen dollar i året for alltid. Han betalte oss to tusen & fem hundre dollar i hånden en del Av De Ti tusen, og han sendte oss i Fjor for å komme og motta pengene våre; men i stedet for å betale oss resten av De Ti Tusen dollar og de tusen dollar på grunn av det første året, tilbød han oss ikke mer enn fem hundre dollar, og insisterte på at han hadde avtalt med oss for at summen bare skal betales årlig. Vi diskuterte med ham i seks dager i løpet av hele den tiden han fortsatte å nekte å betale oss vårt rettferdige krav; og han insted at vi skulle motta de fem hundre dollarene, Og Street fra Niagara, insisterte også på at vi mottok pengene som det ble tilbudt oss. Den siste grunnen til at Han fortsatte å nekte å betale oss, var At Kongen hadde avstått landene til de tretten branner, og at han hadde kjøpt dem fra deg og betalt deg for dem.

vi kunne ikke tåle denne forvirringen lenger, & fast bestemt på å presse igjennom alle vanskeligheter, og løfte vår røst så dere kunne høre oss, og å hevde den sikkerhet i våre land som deres kommisjonærer så høytidelig lovet oss, og vi ber dere nå om å undersøke våre klager og rette opp vår urett.

Far.

våre skrifter ble lagt inn i Hendene På Street Of Niagara, da vi antok at han skulle være vår venn; men Da Vi så Phelps rådføre Seg Med Street, ved enhver anledning, vi tvilte på hans ærlighet mot Oss, og vi har siden hørt, at han var toreceive for hans bestrebelser på å lure oss, en peice av land ti miles i bredden vest For Chenesco river, og nær førti miles i lengde strekker seg til Lake Ontario; og linjene i denne traktat har blitt kjørt i henhold tho ingen del av det er innenfor grensene som begrenser hans kjøp. Uten tvil mente han å lure oss.

Far,

Du har sagt at vi var i din hånd, og at ved å lukke den, kunne du knuse oss til ingenting. er du fast bestemt på å knuse oss? Hvis du er, fortell oss slik at de av vår nasjon som har blitt dine barn & er fast bestemt på å dø, kan vite hva de skal gjøre: I dette tilfellet har en sjef sagt at han vil be deg om å sette ham ut av smerte: En annen, Som ikke vil tenke på å dø av sin fars hånd, har sagt at han vil trekke seg tilbake til Chataughque, spise av faralrot og sove med sine fedre i fred.

før du bestemmer deg for et så urettferdig mål, se opp Til Den Gud som skapte oss, så vel som deg, vi håper han ikke vil tillate deg å ødelegge hele vår nasjon.

Fader,

Hør vår sak, mange folkeslag bebodde Dette Landet, men de hadde ingen visdom, og derfor kjempet de sammen. De seks Nasjonene var mektige & tvunget dem til fred: Landene i stor grad ble overgitt til dem, men nasjonene som ikke ble ødelagt, fortsatte alle på Disse Landene og hevdet de seks Nasjoners beskyttelse, som sine fedres brødre. De var menn, og da de var i fred, hadde de rett til å leve på Jorden. Franskmennene kom blant oss og bygde Niagara. De ble våre fedre, og tok vare på oss. Sr William Johnson kom og tok Det Fortet fra franskmennene; han ble vår far og lovet å ta vare på oss og gjorde det til du var for sterk for Sin Konge. Til ham ga vi fire miles rundt Niagara, som Et handelssted. Vi har allerede sagt hvordan vi kom til å bli med mot deg. Vi så at vi hadde feil: vi ønsket fred. Du krevde et stort Land å bli gitt opp til deg. Det ble overgitt til deg som prisen for fred, og vi burde ha fred og besittelse av det lille Landet som du da forlot oss.

Far,

Da det store Landet ble gitt opp, var Det bare Få Høvdinger til stede, og de ble tvunget til å gi det opp. Og Det er ikke Bare De Seks nasjonene, som håner Disse Høvdingene, ved å ha gitt opp Dette Landet; Chipaways og alle nasjonene som bodde på disse landene vestover, ring til oss & spør oss brødre av våre fedre hvor er stedet som du har reservert for oss å ligge på.

Fader,

du har tvunget oss til å gjøre det som har gjort oss til skamme. Vi har ikke noe å svare barna til våre fedres brødre. Da De i Fjor vår kalte oss til å gå i krig for å sikre dem en seng å ligge på, bønnfalt Senekkas dem om å være stille til vi hadde snakket med deg: men på vei ned hørte vi at din hær hadde gått til Det Landet som disse nasjonene bor i, og hvis de møter sammen, vil det beste blod på begge sider flekke bakken.

Far,

Vi vil ikke skjule for deg, at den store Gud, og ikke m⟨en⟩n har bevart Korn planter fra sin egen nasjon: for de spør stadig, hvor Er Landet som våre barn og deres barn etter dem skal ligge på?

du fortalte oss si de, at linjen trukket fra Pensylvania, Til Lake Ontario, ville markere Det For alltid På Øst, og linjen går fra Beaver Creek, Til Pensylvania, ville markere det på vest; og vi ser at det ikke er slik. For først en, og deretter en annen, kom og ta den bort, etter ordre fra at folk, som lovet å sikre det til oss. Han er stille, for han har ingenting å svare på.

Når Solen går ned, åpner Han sitt hjerte for Gud, og tidligere enn Den Solen vises igjen på Fjellene, takker han for sin beskyttelse om natten, for han føler at blant menneskene blir desperate av sin fare, Det Er Bare Gud som kan bevare ham. Han elsker fred, og alt det han hadde i vente, har han gitt til dem som har blitt ranet av ditt folk, for at de ikke skulle plyndre uskyldige for å betale seg selv: hele tiden som andre brukte til å sørge for sine familier, har han brukt i sine bestrebelser for å bevare fred. Og i dette øyeblikket ligger hans kone og barn på Bakken i mangel av mat. Hans hjerte er i smerte for dem; men han oppfatter at den store Gud vil prøve sin fasthet i å gjøre det som er riktig.

Fader,

Spillet som den store Ånd sendte inn i Landet vårt for at vi skulle spise, går fra oss: vi trodde han ville at vi skulle dyrke jorden som de hvite folk gjør, og vi snakket med hverandre om det. Men før vi taler til deg om dette, må vi vite av deg om du vil forlate oss og våre barn, noe land å dyrke. Snakk tydelig til oss om denne store virksomheten. Alle Landene vi har snakket om tilhørte De Seks Nasjonene: ingen del av Det har noen gang tilhørt Kongen Av England, og han kunne ikke gi den til deg. Det Landet Vi lever på Våre Fedre mottok Fra Gud, og de overførte det til Oss, for Våre Barn, og vi kan ikke dele med det.

Far,

vi fortalte deg at vi ville åpne våre hjerter for deg. Hør oss en gang til.

Ved fort Stanwix ble vi enige om å overgi de av vårt folk, som skulle gjøre deg noe galt, for at du kunne prøve dem og straffe dem etter Din Lov. Vi leverte opp to menn, tilsvarende. Men istedenfor å prøve dem efter Din Lov, tok den ringeste av ditt folk dem fra din øvrighetsperson og drepte dem straks. Det er bare å straffe mord med døden, Men Senekkaene vil ikke overgi sitt folk til menn, som ser bort fra sin egen nasjons traktater.

Far,

Uskyldige menn i vår nasjon blir drept, den ene etter den andre, og av våre beste familier; men ingen av ditt folk som har begått drapene har blitt straffet. Vi husker at du ikke lovte å straffe de som drepte vårt folk, Og vi spør nå, var det ment at ditt folk skulle drepe Seneccas, og ikke bare forbli ustraffet av deg: men vær beskyttet av deg mot neste familie?6

Fader,

dette er meget store ting for oss. Vi vet at du er sterk, og vi har hørt at du er vis; og vi venter på å høre ditt svar på det vi har sagt, for at vi kan vite at du er rettferdig.

Signert I Philadelphia den første dagen i desember. 1790.